TRIPP, KARDEMOMMEBY, BLIPP, KORREKTUR, GARDENPARTY OG KAKE!
Selfie fra Gamla Staden. En herlig dagenderpåkaffe alene. For en kveld det ble på Berns. 150 gjester. Alt til ære for Mark. I den store salen, med prismekroner, sanger og taler fra vennene hans. Dans, fine kjoler, fantastisk mat og nydelig vin. «Sånne» timer går fort. Et EVENTYR. Og Gamla Staden er for meg et av min «ultimate steder» på Jorden. Sjeleglede.
To dager senere bar det rett til Kardemommeby med overnatting i huset vis a vis Brannstasjonen i høljende regnvær. Men en liten mann som nettopp har sluttet med bleier ble det nok litt mye. Det første han gjorde var å tisse på gulvet, så noen timer senere, på «Kuhøyden» gikk det galt igjen. ikke så rart, med kompakt regnøy og gummistøvler. Han ble klissvåt under fotsålene av ulykken og vi måtte hente plastposer på nærmeste kafe og træ utenpå føttene før de igjen ble stukket ned i støvlene. Sjørøverskuta hadde vi helt for oss selv i stormen, vi fem som var med på denne magiske turen. Men på Mc Donaldsbesøk på hjemveien gikk det riktig så galt igjen. Denne gangen i et særdeles trangt lekerom i tre etasjer med så liten inngang at «ingen» voksne kom inn, utenom Nunne, som er meg. Jeg ålte meg inn og fikk fatt i krabaten og tørket opp så godt jeg kunne. Men ut igjen var det verre å komme seg og det er ikke alltid det er stas å bli gjenkjent må jeg innrømme. Med en ring av publikum ålte jeg meg sidelengs mot utgangen. Den skyldige spaserte ut som om ingenting hadde hendt, men krimdronninga var det verre med. Hun satte seg fast i rulla. Godt å tenke tilbake på galamourweekenden på Berns da.
Hjemme igjen bar det rett til «Utlandet» for korrekturlesing av «Brudekisten.»Jammen er det mye jobb før alt er på plass med en bok. Og plopp, så hadde jeg ny nabo i 6 etasje, vegg i vegg. Stian Blipp. Så hyggelig. Han er en søt mann. «Her og NÅ» plukket opp newsen og Blipp la ut dette bildet på Instagram. Jeg foreslår at han kaller sin leilighet for «Innlandet», så er det meste dekket. Og ja, Stian, selvsagt skal du få være med og bestemme neste intrige. Bare noter ideene på en lapp og legg dem på matta. Eller møt meg i døra. Eller kom inn på et glass vin. See you!
Tur til venner på Skarnes og besøk av forloveren til mannen min og hans Wenche ble det også tid til før sommerens første hageparty i hagen på Høvik. (Det blir flere utover, utebordet tar bare 20) Fredag den 13 ble en magisk sommernatt med feiring av Amals 31 årsdag som et stort pluss. Dans, proklamering av dikt når dagslyset kom tilbake, preformancefilming, gode samtaler og samvær. Alt dette føles ekstra godt for meg som «sitter inne» og skriver hele vinteren og som nå har fått sommeren tredd ned over hodet. Det er så deilig. Jeg nyter hvert eneste minutt og hodet er renset for nye ideer. Foreløpig. Men jeg har en «gammel» og til uka setter jeg meg ned og begynner å småskrive på den. Det er bare for å holde meg litt gang. For å fortelle meg selv at jeg må videre, nye ting, sette et anslag før ferie og fritid tar meg.
Og i dag ble det etterpåfeiring av 3 åringen vår. Han strålte, som den lille perfekte verten han er. Kaken bakte jeg i går og pyntet i dag. Ikke alle vet at jeg har gitt ut kokebok med bursdagskaker. Det var i 1989. Den het rett og slett bare «BURSDAG». Men så begynte jeg med mord og det solgte mye mer. Men hvem vet…
Og snart får jeg en ny liten beachboy å bake kake til. Men nå, i morgen er det mandag og nytt møte i forlaget. Det gleder jeg meg til. Det blir også snart 2 korrekturlesing av manus, slik at det ENDELIG kan sendes utenlandsagenten min.
Men til ettertanke; til helgen får vi besøk av venner som har mistet sønnen sin. Kjære Anders døde for noen måneder siden. Gunn Hilde og Robert, det blir godt å møte dere igjen. Dette diktet sto i Aftenposten for en uke siden og jeg skrev det ned: Må din vei komme deg i møte, vinden vil alltid være bak din rygg. Solens lys leke på ditt kinn, regnet falle vennlig mot din fot.
Ofte kjenner jeg meg redd, for alle har vi jo mye å miste. Men det ER sommer! NYT livene deres!
FRANKRIKE, GAUSTAD, STOCKHOLM, SIGRID UNDSET OG NY HEST !
SELFIE FRA FRANCE.
Tiden etter at «Brudekisten», den 10 Cato Isaksenkrimmen er levert har føket unna. Jeg har litt mye å fortelle nå, så det blir litt miks. Skriveisolasjon og vinter er glemt. Heldigvis!!! Ikke bare har jeg hatt en helt fantastisk Frankriketur for tre uker siden. Bare sol og nydelige dager. Vi ladet opp og kom tilbake til Norge med ny giv. Barneboka mi måtte gjøres ferdig, og nå er også den sjette Ella-boken ready. Lars har tegnet som vanlig, supre tegninger. «Love, du liksom», heter den boka.
Vel hjemme igjen, bar det rett til Gaustad sykehus med fotograf, filmteam og Vidar og Mia fra forlaget. Der ble det tatt bilder til høstlanseringen av Brudekisten. Jeg har vært der flere ganger i skriveprosessen, fått veldig god hjelp av Jan Bakken, Ana Soler og Anne Lise De Rosa. For ikke å snakke om Desirée, som jobber der fortsatt og som har guidet oss alle rundt i den grufulle mørke kjelleren der drapet på Maike skjedde i 1988. «Dette står det om i Brudekisten». Det er et helt fantastisk sted, både skrekkelig og godt og vakkert på en gang. Håper jeg har klart å fange dette i boka mi. Intrigen er lur. Jeg vil overraske leserne mine. Håper jeg klarer det da. Jeg er litt stolt også, over at jeg fortsatt henger med, for det er atten år siden Slangebæreren, den første krimmen min utkom. Takk leserne mine. Jeg klyper meg i armen for at dere fortsatt er der. Bli med meg til Gaustad til høsten da.
Og så var det feiring av min venninne Kaias 40 årsdag. For en kveld!!!! Før det bar til Lillehammer og Sigrid Undsetdagene den 20 mai. Der ble det både medvirkning på åpning og Dagsrevyen og forestilling med 4 forfattere og et band dagen etter. Fantastisk å få være i Maihaugsalen med fullt hus. Skoleelevene som sto for arrangementet gjorde en superjobb og for meg ble det et minne for livet. 22 gikk ferden til venninne Bentes bursdag, kaffe og godprat på verandaen på Kolbotn. Bente er kunstner. Rart; for om kvelden fikk jeg en mail fra kunstneren Kim Boulukos i Nice. Hun lurte på om jeg ville kjøpe en hest. Og det ville jeg. Så nå er jeg eier av Hugo. Han er 185 cm høy og laget av bronse. Og han skal stå i hagen. Mannen hennes Leo Wesel, har vi allerede et bilde av. Glede! (Takk til Ellefsen også, som har hatt Hugo på beite i et par år på Grefsen. Det var jo hos ham jeg traff Kim og Leo første gangen.)
Er han ikke helt nydelig!!! godt å være dyreeier igjen, nå som katten Knut er død.
Og denne helgen har jeg vært i Stockholm med mannen min, vår eldste sønn, svigerdatter og barnebarn( foreløpig i magen). For en helt fantastisk tur vi hadde, vi fem. Bodde på Diplomat som vanlig. Gamla staden, vin i solen, spiste på Gondolen om kvelden og i dag Vasaskipet. 27 grader og sol hele helgen.
ET ROM MED UTSIKT. Tatt klokka 22.20 på fredag. Men nå er det søndag kveld og jeg er hjemme igjen, lar inntrykkene synke inn. Men, imorgen er det mandag, grrrr. Jeg skal skure hus, vaske klær, klippe plen, stryke, gjøre regnskapet mitt helt ferdig, pusse vinduer, gå på tre graver, farmor og oldeforeldres, svigerfars og mine foreldres; en på Bryn og to på Haslum og plante sommerblomster. Det skal bli så fint. Så skal jeg levere dekket på bilen min som har punktert og handle inn og gjøre klart til tirsdag. For da kommer Anne B på besøk fra Trondheim. Vi har mye å snakke om, før vi skal gjøre en jobb sammen om kvelden. GLEDE! Og torsdag får jeg besøk av Theo 3 år, min lille skatt. Da skal det bli Nunnedag så det holder her. Og atter en glede er at jeg om to uker skal tilbake til Stockholm. Denne gangen for å besøke min Mark. Hjertevenn forever ! God forsommer alle sammen !
UTE AV SKRIVEHIET! DET ER VÅR!
Endelig er det vår. Jeg har tilbragt vinteren i skrivehi. Brudekisten er nå ferdig. Det er den 10 boka om Cato Isaksen, og den 5 der Marian Dahle er med. Manusvasken er nå ankommet og nå er det bare noen uker til, så er den helt i box. Men boka utkommer altså ikke før til høsten. Kort om Brudekisten: På begynnelsen av nittitallet ble det en politisk nedbygging av psykiatriske sykehus, så også på Gaustad i Oslo. «Alle» skulle ut i samfunnet igjen, bygninger ble forlatt, pasienter utskrevet, men én flyttet aldri ut. Gaustad sykehus er et slottslignende område, med vakker park og gamle steinbygninger I 1988 døde den 12 år gamle datteren til en pasient i kjelleren der. Hvorfor var Maike der nede i arkivkjelleren? Politiet fant at intet mistenkelig hadde funnet sted, hun falt fra en gardintrapp og slo hodet i steingulvet. Men stemmer det? To av Maikes barndomsvenninner møtes til en middag på Theaterkafeen for å snakke om hun som døde for snart 25 år siden. Møtet blir fatalt! Foreldelesfrsiten for drap er på 25 år. Den gamle historien kommer noen for øre og etter middagen blir begge de to kvinnene, Emmy Hammer og Aud Johnsen jaget. En drapsmann tvinges frem fra skyggene. Ingen vet at noen fremdeles har tilhold i Fyrhuset på Gaustad og at det finnes underjordiske tuneller, såkalte kulverter eller kakakomber, mellom bygningene. I gamledager flettet pasientene kurvkister der oppe, også kister de kunne begrave eller kremere døde i. Cato Isaksen og Marian Dahle blir satt på saken når den 37 år gamle journalisten Aud Johnsen blir brutalt drept i leiligheten sin som ligger i en fabrikkbygning langs Akerselva. Politiet har ingen spor å gå etter, ikke før de finner ut at Aud Johnsens far, John Johnsen var pasient på Gaustad i sin tid, og ikke før de knytter barnedødsfallet 25 år tidligere opp mot det. Hvorfor ble Maike Hagg drept i 1988? Hvem trigges nå på banen igjen? Og hva med den siste venninnen, Emmy Hammer? Ingen skjønner at hun er i stor fare? Ikke før det nesten er for sent.
………………………………….
…Ellers er livet fint. Kom nettopp hjem fra en fantastisk tur til Haderslev i Danmark. Vi har venner som eier et nydelig hus fra 1600 tallet. Og danske venner disker alltid opp med god mat og drikke og fine kulturelle turer, som til Fleinsburg i Tyskland.
Men nå er det litt vår dere! Og jeg skal gjøre de siste grepene på Brudekisten.
Klem fra UNNI
DJEVELKYSSET !!!!!
Endelig er det pocketslipp. Det føles nesten som å utgi en NY bok!!! Sommer og ferielesing vet dere. Sorry at jeg har vært litt fraværende. Men jeg skriver om dagen og da bare flyr tiden!!!! Men la meg si noe om forrige uke da. For jeg er jo ikke helt isolert. Den startet med lanseringen av champagnen Mailly Grand Cru på Alex Sushi i Oslo. Fredrik Skavlan har illustrert flasken og den er bare helt smashing. (Riktignok syntes jeg den ene champagnefiguren har en svært lik bustefrissyre som meg, hmmm…) Champagnen er sukkerfi og helt, helt nydelig. Fiin kveld. Simone underholdt og mange nydelige mennesker og herlig sushi. Så gikk turen tilbake til Värmland, der Anne B Ragde og jeg var en uke i fjor på denne tiden. I SOMMER i P2, som jeg er stolt over å få være med på, får dere høre mer om det besøket. Programmet går lørdag 15 juni kl 15.03, og i reprise kl 10.00 søndag formiddag.
Men altså, Anne og jeg geriljaplantet en blodbøk i Selma Lagerløfs hage på Mårbacka. Nå dro jeg tilbake med min Per Christian for å sjekke status. Sto den der fortsatt? Var den røsket vekk av gartneren? Svaret kommer på radioen. Og jeg skal selvsagt oppdatere her også, men kan ikke røpe det nå.
Uansett, Sunne i Värmland er fantastisk. Å bo på Länsmannsgården pensjonat er nydelig. Også på denne årstiden da. Alt er nygrønt og friskt. Alt venter på å begynne! For tolv år siden satt Mark Levengood og jeg der i pensjontahagen en uke og skrev på vår felles bok. Året etter var vi tilbake. Siden har jeg vært der hvert eneste år, langt blomster på min yndlingforfatter Gøran Tunstrøms grav og besøkt Selmas hage.
Som sagt, jeg skriver for tiden: …det tar på. Desto viktigere er de små hyggelige avbruddene. I kveld skal jeg treffe søsteren min. Så heldig jeg er som har en søster. Bare det ordet. Søtt og varmt. Søster!!! Lørdag hadde vi besøk av vårt gule barnebarn Villma. Knut katt er ikke nevneverdig begeistret for goldenfrøkenen, men jeg elsker henne egentlig litt kjenner jeg. Selv om jeg er livredd for hunder i utgangspunktet. Men jeg kan liksom ikke forvente meg et barnebarn i ulveklær heller. Etterpå var jeg i Veslemøy og Jan- Eriks hage. (…gode naboer) på vin og prat og mat til det nesten blir mørkt langt etter midnatt. Der var også møbelmaker og designer Lars Hole. Reklamerer for ham her. Han holder til på Skøyen! Han har laget hagebordet vårt og langbordet vi har i byleiligheten. Spennende å sammenligne litteratur og design, mange likhertspunkter. I går var vi hos svigermor. 85 år, men fortsatt vakker. Kler seg som en førtiåring og ser ut sånn også. Ikke mye grå permanentkrøller der i gården. Og nå har jeg bakt en kjempebløtkake til Theo-barnebarns 2 årsdag, med apekatter, elefanter og biler på. Lysene kjøpte jeg i Barcelona i vår, i en butikk anno 1780. Fantastisk! Theo er en lyshåret LYKKE! Vi blir 20 i selskapet hans. Og i morgen skal vi ha «barneselskap» her. Med våre unge venner Eva og Thomas ( Heartmakers) og Geir og Jens( Tv 2 guttene). Gleder meg til det!!! For det er Nå det er sommer! Det er NÅ vi venter på hele vinteren! Det er NÅ vi ikke skal vente! Men leve! Og nyte! Og «tisse i buskene langs motorveien». Den motorveien som er livet. Kjenne letthet og glede. Jeg gleder meg til sommerferien, til de jeg skal være sammen med. Og jeg ser frem til lommen med skrivingen min. Selv om det er litt slitsomt å være skrivefabrikk når det er lyst ute. Nå ønsker jeg dere alle en GOD SOMMER!!!!….kommer tilbake til blodbøken i Selmas hage søndag etter reprisen. Nå skal jeg skrive en times tid.
Klem UNNi
FORELSKA FOREVER !
«Forelska forever» er den femte boka om Ella, som stadig forelsker seg. Boka er i den røde lesehestserien og er for barn fra 6-10 år. Det er litt stor skrift og fine tegninger. Lydbokversjonen er det Henriette Steenstrup som har lest inn. Hun er bare helt super. Min yndlingshumorist-dame.
Denne våren har det vært mye jobbing, som vanlig. Mange reiser og boklanseringer i utlandet; Barcelona var fantastisk. Stockholm var suveren. Innimellom skriver jeg på ny krim og innimellom prøver jeg også å nyte lyset og sola som endelig er her. Den har vært savnet. jeg er intet vintermenneske; dog er det fint med kulde og mørke, for da får jeg skrevet. Men det er det! Jeg synes Norge er et merkelig land, ikke for nybegynnere akkurat. Bra da, at man kan reise til mildere steder, som Menton i Frankrike. Et helt, helt fantastisk sted. En kunstnerby som ligger «mellom» Italia og Monaco. Der kan man nyte, og der kan man leve!!! Ikke langt unna, oppe i fjellene i Italia ligger Triora. Der kjøpte en venn en «borg» for ti år siden. Vi fikk bli med ham dit. For en opplevelse! Triora er en hekselandsby som klorer seg fast i en fjellskrent. En mørk dal full av trær faller ned i dalen under. For hundrevis av år siden ble kvinner brent der. På hotellet i landsbyen traff jeg maleren Victor Sparres datter, hun bor i Menton, og en arkitekt ved navn Andre Sitter traff jeg også. Han hjelper vår venn med restaureringen av stedet. Han er nevøen til en gammel nabo fra Skogfaret der jeg vokste opp. Så rart å treffe ham DER!? ( Tilfeldigheter er forunderlige) En ung forfatter ved navn Gianmarco ble jeg også kjent med. Det er så spennende å treffe nye mennesker. Fra Triora går smale veier over fjellene, videre innover i landet. Å kjøre på dem med tusen meter fall rett ned, var ganske voldsomt, men det gikk bra og reisen endte på en vingård som en norsk dame eier. For et sted!!! Men nå; påske her! I Norge! De siste dagene har jeg tilbragt på Bergsjø,mellom Flå og Geilo, med familien min. I dag har jeg vært med på God Morgen Norge på TV 2 og på nyhetssendingen etterpå. Nå er det møter med gode venner videre i påsken. Og et par intervjuer med svenske medier. Men så, etter det er det VÅR. Og alt vi har er NÅ! Og NÅ er fint!!! En stol i hagen, en kaffe og en bok, kan man ha det bedre? Nei, det kan man ikke.( Faren er bare at nye ideer dukker opp hele tiden. Det gror i hodet nå. Kan det ikke slutte!!!)
Unni
OM Å REISE LANGT ! (…men likevel ha en tiger i hagen)
Jeg skal til Barcelona på krimfestival og jeg kjenner en som bor der. Hun sier at om man sitter i solveggen og lener hodet bakover mot murhuset er det varmt og sola «biter». Kan dere tenke dere, jeg savner sola sånn! Det har vært og er fremdeles en lang vinter. På bildet som ble tatt i august for to år siden sitter jeg i våre gode naboers hage, med deres katt, Diaz. (Han ligner en liten tiger) Vi ventet på at gjestene skulle komme katten og jeg, for det var tid for hagefest. Uforglemmelig ble det, med alle vennene. Jeg lengter tilbake til den perfekte dagen, den varmen og det grønne gresset. Sola finnes et sted. Men fra oktober til ut februar føles det som å leve i en box, en tett box, en blackbox. Åh, jeg vil ut av den ! Og det skal jeg altså i et lite glimt nå, for Barcelona venter og snart er det vår og så blir det sommer igjen. Jeg skriver på ny roman og det føles godt, jeg gleder meg sånn til å bli kjent med romanpersonene mine, bli ordentlig kjent med dem. Å skrive er også å reise lang og jeg er jo glad for vinteren, ellers hadde jeg ikke fått skrevet et ord. For for meg er vinteren den tiden da jeg jobber best, ikke som menneske, men som forfatter. Så jeg har ennå mange skrivetimer foran meg og bra er vel det. Om noen få uker kommer barneboka mi «Forelska FOREVER» ut. Den er i Ella serien og er nummer 5 i rekken. Det er så mange bøker jeg vil skrive, men nå JIPPYXX ! DET ER SNART VÅR DERE!!!!!! …men kanskje ikke riktig ennå. Diaz smøg nettopp forbi vinduet mitt på isholka. Min Knut (17) ligger i godstolen. Han er en grå løve hannkatten min, men ingen snøløve ! Jeg var på åpningen av Bjarne Melgaards nye utstilling på Tjuvholmen for tre dager siden. Hans nye løvebilder er fantastiske. Har gått til innkjøp av et av dem. Og Unni Askeland har invitert meg på atelieret sitt. Vi skal prate om livet og kunsten og om å være «en Unni». Og 9 mars åpner min gode venninne, Bente Foss utstilling på Ski. Bildene hennes ser jeg hver dag der de henger på veggene mine. Dype, fine, mørke og drømmeaktige. Fra «andre land». Bilder er som bøker, man kan reise langt. Man kan lengte, man kan drømme, men først og fremst må man lage bildene og skrive bøkene, jobbe og jobbe, være i blackboxen. Holde ut og vente på sola. Heldigvis med en tiger utenfor vinduet.
Unni
UT- Unni og Tom Kristensen på turne !
Her er vi hos radio Trømsø.
Tom og jeg reiser landet rundt og møter lesere, har intervjuer, signeringer og bokbad. Det skal vi gjøre i 7 uker. Har allerede vært i Haugesund, tromsø, Bodø og Mo i Rana. Next blir Molde, Ålesund og Tronheim, før turen går videre til Bergen, Stavanger, Kristiansand, vestfold, Østfold og Oslo og mange, mange flere steder. Gå inn på Aschehougs hjemmeside for å se hvor vi er til hvilken tid. Kom og møt oss!!!!
Bokbad på Tromsø bibliotek.
HVEM ER DU?
DJEVELKYSSET UTLAND !
Djevelkysset i oversatt utgave!
Her er første utenlandske omslag av Djevelkysset. Den utkommer på det Nederlandske forlaget Qureido i oktober. Jeg selger bra i Nederland og har vært å mange promotion og intervjureiser dit. Omslaget ble veldig fint. Andre utenlansdske forlag er midt i oversettelsen nå og alle lager forskjellige typer omslag. Det er store kulturforskjeller i hvert land. På denne måten får boken stadig nye liv. Det er like spennende hver gang. Men man tjener lite pr solgte bok i utlandet, noen tror man blir rik av å bli oversatt; da skal man selge utrolig mye. Utenlandsagenten tar dessuten 25% av inntekten. Uansett er det fantastisk å utkomme på andre språk. Jeg var i Amsterdam i vår, sammen med Thoms Enger og to svenske forfattere. Vi hadde en suveren tur. Thomas er gull!!!! I et av foredragene jeg holdt tok jeg opp dette med at krim for endel år tilbake ble sett på som pulp fiction. Jeg tror det at vi kvinnelige krimforfattere kom susende inn på nittitallet tilførte noe nytt. Spenningscener som kjøring i garasjehus og raning av banker ble erstattet av hverdagskriminalitet på hjemmefronten, med skarpe kjøkkenkniver som våpen. Dette er veldig satt på spissen selvsagt, for ingen skriver likt, og farlige damer kan også kjøre fort. Men dypest sett ble beskrivelser av psykologisk hverdag satt i system, og oppbyggingen av intriger er i bunn og grunn litt som å være på kjøkkenet; rote til og skramle med kjeler, for så å rydde opp og sette alt på plass igjen. Mankell skriver litt sånn. Han har slik jeg ser det en «kvinnelig» tilnærming. Denne høsten kommer det mange nye krimbøker av svært dyktige mannlige forfattere. Skriver kvinner og menn forskjellig tro? Skandinavisk krim lykkes i alle fall på alle fronter for tiden. Hvorfor? Vi skriver ikke «the american way» med helter, bad guys og good guys, men om vanlige folk, der også de farligste verstingene kanskje har noen gode sider. For meg er såkalte spenningsbøker den optimale sjangeren; den krever en god historie, driv og spenning, dybdefokus på personene og den kan si noe om samfunnet også. Annen skjønnlitteratur har noe å lære av krimsjangeren. Bøker blir ikke automatsik kunst fordi om de ikke har et plott ! Mens bøker med plott selvsagt utmerket godt kan strekke seg for å bli mer kunst ! Slik kan sjangerene lære av hverandre. Men historien er uansaett ALLTID Kongen i en bok. Man må ha noe å fortelle, noe som leseren vil vite hvordan går. Å tenke ut nye historier krever alltid mye. Det er en fantastisk følelse å gå rundt og ruge ut handlingen. Nå tasser jeg rundt med en ny historie i magen. Herregud som jeg gleder meg til å begynne å skrive, men det er noen måneder til; nå har jeg hemmelige stevnemøter med mine nye romanfigurer. Og tttelen er også klar! ( …men den er selvsagt hemmelig)
DJEVELKYSSET FORTSATT PÅ FØRSTEPLASS !
Djevelkysset fortsatt på førsteplass!
«Unni Lindells nye krim er solide saker. …Unni Lindell er blant de dyktigste plottsnekkerne i norsk krim. MedDjevelkysset lykkes hun i å skape en kompleks og spennende historie uten å ta særlig voldsomme virkemidler i bruk. (…) også litterært sett tilhører (Unni Lindell) det øverste sjiktet i norsk krim.»
Torbjørn Ekelund, Dagbladet
«Lindell holder stilen. Djevelkysset understreker og befester Unni Lindells posisjon som en suveren krimunderholder. … (Hun) kjenner sine virkemidler og vet hvordan hun skal lage et plot som holder på spenningen gjennom 400 sider.»
Turid Larsen, Dagsavisen
«På alle vis en djevelsk dyktig utført roman om uhygge i nære familierelasjoner, klamme naboforhold og dystre hemmeligheter. … Djevelsk dyktig uhygge. (…) Ikke vent til ferien med Djevelkysset – ta den med på jobben!»
Knut Holt, Fædrelandsvennen
«Hun har smittende energi i formidlingen og et pageturner-innstinkt som gjør at leseren hektes fast.»
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen,
«… heseblesende tempo»
Pål Gerhard Olsen, Aftenposten
«Godt driv – spennende og god underholdning.»
Sindre Hovdenakk, VG
«Spenningskurven er bratt.»
Leif Ekle, NRK
“uhygge på flere plan»
Gunn Magni Galaaen, Trønderavisa
«Djevelkysset er helt klart en av de beste norske krimbøkene som er gitt ut på lang tid.»
Helge Kjoniksen, Moss avis
“Leseren har all grunn til å juble!”
Finn Stenstad, Tønsberg blad
“Uhyre spennende!”
Ann Kristin Ødegård, Bergensavisen
“Unni Lindell kan fortsatt skrive historier som virvler deg med.”
Arne Guttormsen, Vårt Land
“Plottet bra, menneskene troverdige, historien velskrevet…”
Sandefjords blad
FOR NOEN FINE ANMELDELSER OG FOR EN FIN SOMMER!
Dette har vært og er fortsatt en veldig, veldig fin sommer for meg. Å gi ut bok er veldig og sårbart og spennende hver eneste gang. Derfor er jeg så glad for så mange fine anmeldelser og så godt salg. Jeg har vært i Grimstad og hatt det helt nydelig med familien min og mange venner innom på besøk. Da Djevelkysset ble utgitt helt i slutten av mai, var jeg dønn utslitt. Selvsagt var jeg det, etter all jobbingen. Boka suste rett inn på førsteplass på bestselgerlista og jammen ligger den der fortsatt etter 9 uker. JEG KLYPER MEG I ARMEN. Det fine er å treffe leserne mine. i sommer signerte jeg «hos Bodil» i Norli i Grimstad. Det er alltid koselig å komme til sommerbyen min og treffe bokhandlerne både hos Bodil og på Oddensenteret. Jeg føler meg så hjemme der.
Alle gode tilbakemeldinger inspirerer til å begynne på ny bok. jeg har notret ned i hele sommer og tar med meg tilbakemeldinger fra lesere. I går fikk jeg hyggelig melding fra ekteparet Finn (Shjøll) og hans Knut om at de ikke hadde fått lest Aftenposten eller sett Dagsrevyen da de var i innspurten av boka mi. Herlig!
Selv har jeg også lest noen flotte bøker i sommer . Tre av dem vil jeg virkelig anbefale: «EN DÅRE FRI», «PINNSVINETS ELEGANSE» og » INGEN SKAL HØRE HVOR STILLE DET ER».
Men nå nok om meg og mitt. Håper alle har hatt en fin sommer til tross for opp og nedvær. Selveste livet er jo hvordan man har det og hvordan de rundt en har det. Må fortelle at jeg traff Hege Hjørnevik (fra bloggen) i en butikk i Grimstad. hun var supersøt, fin regnfrakk hadde hun også. Og Berit Krstine Smith, som jeg også bare kjenner her fra bloggen kom og kjøpte bok da jeg signerte i gågata og hun hadde med gave til meg. En bok, hun skriver hun også.En ungdomsbok som jeg storgleder meg til å begynne på.
Alt godt til dere alle rundt omkring.
Klem Unni