NOMINASJON TIL LITTERATURPRIS OG FERDIG BIBLIOTEK I AFRIKA. SOMMERGLEDE !
Jeg er så stolt og glad over at jeg har fått lov til å bidra til Mari og Caterinas biblioteksprosjekt. Trykk på linken og se det FABELAKTIGE PROSJEKTET.
http://caterinacattaneo.com/2014/06/29/biblioteket-er-ferdig/
Og så er jeg stolt over å være nominert til en Italiensk Litteraturpris for beste utenlandske roman 2013, sammen med en spansk og en fransk roman blant annet. GLEDE! STOLT I DAG!
http://www.premioroma.it/
TRIPP, KARDEMOMMEBY, BLIPP, KORREKTUR, GARDENPARTY OG KAKE!
Selfie fra Gamla Staden. En herlig dagenderpåkaffe alene. For en kveld det ble på Berns. 150 gjester. Alt til ære for Mark. I den store salen, med prismekroner, sanger og taler fra vennene hans. Dans, fine kjoler, fantastisk mat og nydelig vin. «Sånne» timer går fort. Et EVENTYR. Og Gamla Staden er for meg et av min «ultimate steder» på Jorden. Sjeleglede.
To dager senere bar det rett til Kardemommeby med overnatting i huset vis a vis Brannstasjonen i høljende regnvær. Men en liten mann som nettopp har sluttet med bleier ble det nok litt mye. Det første han gjorde var å tisse på gulvet, så noen timer senere, på «Kuhøyden» gikk det galt igjen. ikke så rart, med kompakt regnøy og gummistøvler. Han ble klissvåt under fotsålene av ulykken og vi måtte hente plastposer på nærmeste kafe og træ utenpå føttene før de igjen ble stukket ned i støvlene. Sjørøverskuta hadde vi helt for oss selv i stormen, vi fem som var med på denne magiske turen. Men på Mc Donaldsbesøk på hjemveien gikk det riktig så galt igjen. Denne gangen i et særdeles trangt lekerom i tre etasjer med så liten inngang at «ingen» voksne kom inn, utenom Nunne, som er meg. Jeg ålte meg inn og fikk fatt i krabaten og tørket opp så godt jeg kunne. Men ut igjen var det verre å komme seg og det er ikke alltid det er stas å bli gjenkjent må jeg innrømme. Med en ring av publikum ålte jeg meg sidelengs mot utgangen. Den skyldige spaserte ut som om ingenting hadde hendt, men krimdronninga var det verre med. Hun satte seg fast i rulla. Godt å tenke tilbake på galamourweekenden på Berns da.
Hjemme igjen bar det rett til «Utlandet» for korrekturlesing av «Brudekisten.»Jammen er det mye jobb før alt er på plass med en bok. Og plopp, så hadde jeg ny nabo i 6 etasje, vegg i vegg. Stian Blipp. Så hyggelig. Han er en søt mann. «Her og NÅ» plukket opp newsen og Blipp la ut dette bildet på Instagram. Jeg foreslår at han kaller sin leilighet for «Innlandet», så er det meste dekket. Og ja, Stian, selvsagt skal du få være med og bestemme neste intrige. Bare noter ideene på en lapp og legg dem på matta. Eller møt meg i døra. Eller kom inn på et glass vin. See you!
Tur til venner på Skarnes og besøk av forloveren til mannen min og hans Wenche ble det også tid til før sommerens første hageparty i hagen på Høvik. (Det blir flere utover, utebordet tar bare 20) Fredag den 13 ble en magisk sommernatt med feiring av Amals 31 årsdag som et stort pluss. Dans, proklamering av dikt når dagslyset kom tilbake, preformancefilming, gode samtaler og samvær. Alt dette føles ekstra godt for meg som «sitter inne» og skriver hele vinteren og som nå har fått sommeren tredd ned over hodet. Det er så deilig. Jeg nyter hvert eneste minutt og hodet er renset for nye ideer. Foreløpig. Men jeg har en «gammel» og til uka setter jeg meg ned og begynner å småskrive på den. Det er bare for å holde meg litt gang. For å fortelle meg selv at jeg må videre, nye ting, sette et anslag før ferie og fritid tar meg.
Og i dag ble det etterpåfeiring av 3 åringen vår. Han strålte, som den lille perfekte verten han er. Kaken bakte jeg i går og pyntet i dag. Ikke alle vet at jeg har gitt ut kokebok med bursdagskaker. Det var i 1989. Den het rett og slett bare «BURSDAG». Men så begynte jeg med mord og det solgte mye mer. Men hvem vet…
Og snart får jeg en ny liten beachboy å bake kake til. Men nå, i morgen er det mandag og nytt møte i forlaget. Det gleder jeg meg til. Det blir også snart 2 korrekturlesing av manus, slik at det ENDELIG kan sendes utenlandsagenten min.
Men til ettertanke; til helgen får vi besøk av venner som har mistet sønnen sin. Kjære Anders døde for noen måneder siden. Gunn Hilde og Robert, det blir godt å møte dere igjen. Dette diktet sto i Aftenposten for en uke siden og jeg skrev det ned: Må din vei komme deg i møte, vinden vil alltid være bak din rygg. Solens lys leke på ditt kinn, regnet falle vennlig mot din fot.
Ofte kjenner jeg meg redd, for alle har vi jo mye å miste. Men det ER sommer! NYT livene deres!