NATASCHA KAPUSCHBOKEN, TERNINGKAST SEKS!
Jeg har nettopp avsluttet Kampuschboken og anbefaler dere å lese den. Her er anmeldelsen min.
For en fantastisk grusom og optimistisk bok ! En samfunnsanalyse uten sidestykke ! Hun går Knausgård en høy gang, og da snakker jeg selvsagt ikke om selve historien, men om observasjonsevnen og beskrivelsene av familielivet før kidnappingen. Eneste forskjellen er at det ikke tværes over tusenvis av sider. Aldri har jeg «møtt» et så helstøpt, sterkt, sårbart og klartenkt menneske. Kampusch vil for alltid være min store heltinne!
Unni
Har hatt lyst til å lese boken, men ikke turt å kjøpe den. Blir alltis skeptisk til den type bøker, som selger masse fordi det er en historie vi alle kjenner til. Men om den er så bra som du sier, så tror jeg kanskje at jeg skal ta sjansen 🙂
Du vil ikke angre.
Klem Unni
Jeg tror ikke jeg skal lese den boken nei. jeg føler at jeg har hørt nok om dette gjennom media.
Cecilie
Jeg trenger litt filter før jeg leser sånt… Er den inndelt slik at en kan velge bort detaljer en ikke ønsker å lese? Finnes der en vær varsom plakat? Eller er det hele blandet sammen? Hm.
Hei Unni! Har nettopp lest honningfellen, og synes den var sååå bra! Nå skal jeg presentere den for klassen, men finner ikke noen metaforer eller symboler i boken din. Kan du gi meg noen eksempler hvis det i hele tatt er noen? Takk på forhånd :-)Du kan gjerne svare på epost om du vil 🙂
– du har gitt ut mange bøker, hvilken bok syns du er best?
– hvorfor ville du bli forfatter?
– liker du best å skrive krim eller ungdomms bøker?
– hvor fikk du inspirasjon til å skrive «mørkemannen»?
– hvor lenge har du tenkt og fortsette å skrive bøker?
– har du noen gang lest dine egne bøker, vist hvilke?
– hvor får du ideer til å skrive ei bok?
– hvor lang tid for deg å skrive ei bok?
– hvilken bok er du mest fornøyd med?
– hva handler «grønne dagen» om?
– hva handler «mørkemannen» om?
– hvilken av dine bøker vil du anbefale til 14-16 åringer?
– hvorfor bruker du ikke overskrifter eller kappitel tall?
(vi vil helst at du svarer så utfyldene som mulig)
hilsen Marte og Oda 🙂
Kva fekk deg til å bli forfattar? 🙂
Unni; hvordan kan man være helstøpt og sårbar?
Hei Unni!
Jeg jobber med et skoleprosjekt der jeg skal skrive om deg! Jeg elsker bøkene dine!
Derfor hadde det vært fint hvis du kunne svare på disse spm 🙂
1. Hvor får du inspirasjonen din fra?
2. Hvorfor ville du bli forfatter?
3. Hvordan var din barndom knyttet til dit forfatterskap? (skrev du når du var liten også)?
4. Når bestemte du deg for å bli forfater?
5. Hva vil du si kjennertegner din skriftstil??
Kjære ungdommer som skriver her.
Dette kommer dere gjerne ikke til å lese, men jeg forsøker uansett.
For nesten tusen år siden (neida:D, jeg er bare bittelitt eldre enn dere), skrev jeg min litteraturoppgave, slik dere gjør nå. Jeg skrev om Min kamp, som i boken av Adolf Hitler. Ettersom han døde brått noen tiår før meg, hadde jeg INGEN å spørre. Jeg måtte LESE boken og gjøre RESEARCH. Boken er akkurat like lang som bibelen, og akkurat like lettlest. Men jeg fikk sekser på oppgaven.
Om jeg hadde vært så heldig at forfatteren jeg skrev emnet mitt om var i live, tror jeg neppe jeg hadde tatt kontakt, men om jeg hadde gjort det hadde jeg startet med å si: Jeg har lest boken din som jeg nå skriver om. Jeg har lest den fem ganger, men fortsatt ikke funnet svaret på det læreren spør om. Kan du være så snill å hjelpe meg? Jeg forstår godt om du ikke har tid, du er jo en svært travel forfatter. Og så hadde jeg avsluttet med å TAKKE.
Hilsen Sokrates, som mener ungdommer burde reise seg for gamle og gravide på bussen også, og ta av seg luen når de går inn et sted.
De kommer ikke til å reise seg på bussen når de som er voksne og skal ta ansvar for å lære dem opp, ikke gidder å ta bussen med dem og lære dem hva som er god oppførsel mot andre mennesker…De blir kjørt hit og dit og så sendes de med bussen når de er store nok til å selv ta bussen… Uten kunnskap om annet enn betale, finne et sete og husk å gå av på riktig holdeplass. Vi må ikke dømme de unge for dårlig oppdragelse når de ikke har lært! Ansvarsfraskrivelse er ikke dere feil, da…
Jeg er enig med deg at de bør ikke kreve, men be pent om hjelp etter at de selv har forsøkt å lære. De lærer vel også om det å få avslag når de henvender seg her? Blir klokere og forstår mer etterpå? Jeg synes ikke unge mennesker skal skamme seg over at de ikke vet bedre!!! Skam er ikke bra. Vi må forklare dem at verden ikke fungerer slik at vi kan få alt servvert, og så må vi gi dem respekt og verktøy istedet for skjenn… Og vips, så blir de bra!!!
Så, alle dere unge, ikke la tvil og frykt for ikke å få tid til alt, ødelegge for muligheten til å prioritere lesing. Les et intervju og skriv ned hvor det er fra som kilde…og vips så smaker resultatene mye bedre enn når en fikk dem servert!!! Dere skal lære, skjønner dere…Ikke produsere…
Lykke til! Og husk å være takknemlige! Det er viktig!Lykke til!
Supert sagt!:-) Og mye mer nyansert enn hva jeg får til. Kanskje oppsummeringen blir: SPØR (gjerne litt som den ekte Sokrates, dvs uten at man forventer å få svar?:)), gjerne så mye som man vil, men spørre høflig?:)
Bare tenk så oppdragne barn vi hadde fått i dette landet om filosofi ble vektet som eget fag!!! For da ville alle ha en utdannet voksen å undre seg med, ikke sant? Uavhengig av deres opphav…Jeg måtte oppsøke alt slikt i voksen alder,dessverre! Men det går det også,gitt! Håper politikerne snart tar til fornuft på nettopp det! Da tror jeg vi ville få flere «produsenter» innenfor både energiutviklig og omsorg, kultur og nyskapende teknologi!!! UTEN FOSSILT BRENNSTOFF! Og så hadde Unni sluppet å få så mange krevende lesere…De ville kanskje heller vært takknemlige for historiene hun jobber så hardt for å formidle, ikke sant! Glad for hva de alt har fått av henne og som de kan lære av! Uten å føle seg berettiget til mer…Jeg undrer mitt over om det kunne være sånn…Hm…
Takk Sokrates Sofie.
Det er nesten så jeg må legge ned bloggen min, for jeg klarer ikke å svare på alt som strømmer inn. Folk som ringer på døra, førti brev i uken osv. Jeg er veldig sliten av dette. Enten må jeg skrive bøker, eller så må svare på henvendelser. Foreløpig forsøker jeg å skrive bøker.Jeg opplever det som veldig håpløst å få så mange spørsmål og forventninger om «utfyllende» svar. Dette har jeg sagt hundre ganger her før.
Jeg tror jeg tar en bloggpause nå, dere.
Ha det fint.
Klm skrivende og nattjobbende Unni
«Og vi vil gjerne at du svarer så utfyllende som mulig?» WØTT?
Helt ærlig vet jeg ikke om denne hadde blitt bedre om de spurte pent! LER! Det koster penger, jenter, kunne vi si…Da tror jeg de hadde tatt poenget!He,he,he… Kunnskap koster alltid. Insatasen er enten; Strev og tid, smerter idet en erfarer på den harde måten eller penger!!! Intet er gratis…Men noe er verdt prisen…
Oi, glemte jo poenget her…He,he…Skulle stå Å LESE!!!! Å lese er alltid verdt det!!!
– du har gitt ut mange bøker, hvilken bok syns du er best?
– hvorfor ville du bli forfatter?
– liker du best å skrive krim eller ungdomms bøker?
– hvor fikk du inspirasjon til å skrive “mørkemannen”?
– hvor lenge har du tenkt og fortsette å skrive bøker?
– har du noen gang lest dine egne bøker, vist hvilke?
– hvor får du ideer til å skrive ei bok?
– hvor lang tid for deg å skrive ei bok?
– hvilken bok er du mest fornøyd med?
– hva handler “grønne dagen” om?
– hva handler “mørkemannen” om?
– hvilken av dine bøker vil du anbefale til 14-16 åringer?
– hvorfor bruker du ikke overskrifter eller kappitel tall?
(vi vil helst at du svarer så utfyldene som mulig)
hilsen Marte og Oda
Jeg skal gi dere et råd og det er gratis: Les bøkene. Ute på verdensveven finnes det mange intervjuer med Unni. Det er også noe som heter bibliotek som dere kan oppsøke. Resten kan dere dikte selv.
Nå vet jeg i hvert fall hva jeg skal gjøre hvis jeg vil ha mer post, e-post og telefoner: Jeg skal skrive bøker og de skal handle om ingen ting. Da kan jeg more meg over alle henvendelsene jeg mottar med alle muliges slags tolkninger.
Dette var trist å lese. (Kjenner jeg blir litt småarg også.) Det er ikke så lenge siden jeg oppdaget denne bloggen. Levde i den tro at blogger-livet var forbeholdt oppmerksomhetssøkende ungjenter og deres «hangarounds». (Ikke er jeg på facebook heller..) Men jeg ble veldig interessert og glad når jeg oppdaget at dette mediet kan være en møteplass også for fok med andre fokus. Spesiellt interessant ble det å oppdage en forfatter som hadde interesse for å dele sine refleksjoner rundt smått og stort i livet. Det at jeg kjennte meg selv igjen i mye av betraktiningene fikk meg til å glede meg enda mer over innleggene som kom.. Jeg har også oppfattet Unni som et menneske med stor empati for andre, de sosiale antennene stikker høyt i været. ( Det synes jeg skinner igjennom i bøkene også.) Jeg kjenner ikke forfatterlivet, men vet hvor krevende det kan være å stå i en skaperprosess. En får innimellom mobilisere alt en har. Til tider er det ensomt også. Om vi tenker oss at Unni også har hatt glede av denne bloggen, så får vi henvende oss hit med den respekt ho fortjener. Slik jeg ser det så kommer vi på besøk her.
Bruk energien din og talentet ditt på det du kan! Å kommentere bloggens kommentarer er IKKE din oppgave! Jeg vil mye heller lese bøkene dine enn å lese kommentarer som inneholder alt vås og krav fra a-å. Klem
Huff.. ser i ettertid at jeg var vel tøff i trynet i kommentaren min. Når det gjelder pågang på bloggen så tror jeg kanskje en må si; «tilgi dem, de vet ikke bedre..» Hva med å skrive en lett synlig «heading» på framsida der det poengteres at du ikke har kapasitet til å svare på spørsmål ang forfatterskapet ditt? Eller noe sånnt.. Da kan du droppe å svare uten å få dårlig samvittighet.
Når det gjelder henvendelsene på tlf og på døra;
Dårlig folkeskikk er vanskelig å håndtere på en sivilisert måte. For noen år siden kunne jeg sagt; Klipp ledningen og grav en vollgrav rundt huset.
Mange gode tanker sendes sørover. Håper du har «fått roa» og skriver så det spruter.
Du var ikke tøff i trynet. Alt ok. Det handler ikke om å tilgi. Jeg er jo stolt over at jeg er så populær. Det handler bare om en følelse av maktesløshet og det å komme til kort gir meg dårlig samvittighet. Jeg må fokusere på skrivingen, rett og slett.
I dag har jeg skrevet masse. Fortsetter i morgen.
Klem til alle.
Unn
fiin blogg, visste ikke selvete krimdronningen hadde egen blogg!!
Og ler og blir litt oppgitt når jeg ser diskusjonen over her……..de samme ungdommene sender samme kommentaren der de forlanger utfyllende svar- etter noen fornuftige sjeler diskuterer hvordan det går an å være så uoppdragen? De må jo ha lest det, siden de posta kommentaren på nytt etter at den ikke ble svart første gang??
Nei, ungdommen nå til dags asså…….
Ellers fikk jeg lyst å lese boka til Natasja kampusch- det var egentlig det jeg hadde tenkt å si…….
Ja, les den, for den er helt fantastisk!!!!
Klem UNNI
Skjønner at det er vanskelig å fokusere på det du skal gjøre med alle de henvendelsene du refererer til her.
Du fortjener etter det du har fått til av litteratur å få masse positiv oppmerksomhet, men det er forskjell på et hyggelig postkort med varmende ord eller noen som bombanderer en med flere spørsmål. Jeg syns du gjør rett i å ikke svare alle som spør, det ville bare skape flere spørsmål.
Jeg skrev en oppgave om deg på skolen en gang, og jeg fant så mye bra i artikler og intervjuer på internett, at det ikke ble noe problem å skrive denne oppgaven.
Jeg mener ikke dett som noen form for nedlatende til alle her inne som har stilt deg spørsmål. Jeg bare håper at det til slutt blir forstått hvorfor du ikke svarer på slike henvendelser.
Du er et beundringsverdig menneske, og jeg er så glad for at du fokuserer på å skrive flere flotte ord vi kan lese! STÅ PÅ!
Dette varmet meg veldig. Tusen takk.
Klem Unni
Dette varmet meg veldig, veldig ! Tusen takk.
Klem Unni
Unni, nå har jeg altså kjøpt Rødhette! GLEDET MEG til å lese den!!! Men så skjer det som så ofte skjer…Den virker da mistenkelig kjent…Hm…Og så kommer et tankefullt…-Jeg da virkelig lest den før! Vittig! Men leser den igjen, jeg! Så bra er den!!!!LER HØYT! Heia gullfiskene!!!
Sol i byen her…VÅR UNNI!!! VÅR!!! Eller ihvertfall en følelse av vår…Middelstemperaturen samsvarer visst ikke med definisjonen…Men pytt,pytt…YR OG GALEN!!!
Klemmepå!
Når boken er bra gjør det ingen ting om man leser den flere ganger.
Kjære Unni, skulle ikke forlaget ditt luke ut særoppgavespørsmålene da? En mental bodyguard!
Om du legger ned bloggen så er det helt forståelig. Hvor lenge skal man egentlig bedrive blogging? Er det en dille? En tidstyv? Et pr-fremstøt? En kontraktsforpliktelse? En nødvendig kontakt med leserne i den virtuelle verden? Eller pur moro?
Vi må alle sette grenser, og det er umulig å se grensene under vann, det sier Heide-Steen. Ungdommen nåtildags har lært meg at tilgang gir pågang. Dårlig samvittighet på bloggfronten er i hvertfall helt unødvendig.
I all minnelighet,
arbeidslyst ønskes deg fra Sarahmor
Takk Sarahmor.
Forlaget luker ut mellom 10 og 15 særoppgavemareritt fra bloggen hver eneste dag. De som står igjen, er litt for å belyse situasjonen, om du skjønner.
Joda, klart bloggen er en tidstyv, men jeg liker å «snakke» med dere. Koser meg faktisk med det, skjønner du.
STOR klem
Unni
Å, nå ble JEG glad! Ta for deg!
Og det er sol, og det er grus på gårdsplassen som må feies… Fu fei fra meg
Å høre Unni fortelle på TV ikveld om skader fra barndommen var som om jeg skulle fortelle min egen historie fra oppveksten.
Forskjellen er bare at selv i en alder av 60 år så kan jeg fremdeles ikke betro det selv til mine nærmeste venner uten å miste selvkontroll. Nerver, tårer og tics er noe jeg må slite med alt for mye som en følgeskade.
All min sympati til deg, og takk for inspirasjon.
Hei!
Mitt navn er Mina M.Bakken, og går på Drammen VGS. Vi jobber med et særemneprosjekt, og har valgt å analysere to av dine bøker. Vi hadde satt stor pris på om du kunne sendt meg en mail om din forfatter bakgrunn, og hvordan du hentet inspirasjon til å skrive Rødhette og Honningfellen. Min mail er mina.bakken@hotmail.com. Om det hadde vært mulighet for å få til et intervju, hadde det vært supert!
Mvh Mina