BAGATELLER OG VM !
Dette har vært en spesiell uke. Mange avbrudd for en skrivende fant, men hyggelige avbrudd. Føsrt Belinda og Boaen, så besøk av Mark Levengood og i går bryllupsdag. Og NÅ VM!!!
Belinda og Mark var selvsagt hyggelige avbrudd. Det samme var bryllupsdagsfeiringen igår, på «nye» Bagatelle. Min Per Christian inviterte meg dit på vår bryllupsdag ( sier ikke hvor mange år) i går. Kan bare si en ting: VANVITTIG BRA MAT, VIN OG SERVICE. Et lite stykke himmel ! Terningkast 6, rett og slett !!!!
«Innimellom» skriver jeg, men fra neste uke er det KUN skrivekonsing og ingenting annet( før lørdag da, da det er hyggelig 50 års-feiring til «godvenn» og familymann.)
Men VM dere; jeg er ganske så likegyldig til og litt oppgitt over sport. Forleden var sønn, svigerdatter(med «Lilleulv» i magen) og ektemann i Kollen. De kom hjem som frosne asparges, hadde ikke følelser i bena osv. I hate it!!! Ble nesten sure å dem for at de utsatte seg for slikt uten grunn.
Og i dag; Jada gøy at Marit vant, hun er søt, men jeg har bad feelings på dette VMét. Mye rot!!! Folk kom ikke med T- banen, kom ikke inn på tribunene. I tillegg tåke og snø. Huff. Og nå så jeg premieutdelingen i spikersuppa på TV, ble flau. Nesten ingen hurrarop og jubling for andre enn Marit og Therese. Pinlig !!! PYHHHH!! Skulle ønske vi aldri mer skulle arrangere ett eneste skirenn mer. Søker vi OL igjen emigrerer jeg! Ønsker meg langt vekk. Vil til Provence, bort fra snøtåke og gråkulde, bort fra sørpe og trøtthvite folk. Bort fra FRISK LUFT. Nå er jeg jo aldri ute om vinteren da, så dosen min med friskluft begrenser seg til to meter fra ytterdøra og til jeg er inne i bilen. Har til og med lært meg en teknikk i P-hus, der jeg kjører borttil automaten, ruller ned vinduet og tar billett, slik slipper jeg å gå unødvendige metere. Skjønner ikke friskuftsmaset. Fikk kompliment av «parfymdame» i dag, da jeg måtte kjøpe ny hudkrem. Hun syntes jeg var så glatt i huden ( i forhold til alderen selvsagt) Ikke rart, ER ALDRI UTE JO! Huden min fryser ikke og jeg slipper frost og rødroser i kinnene. Slipper å få et friskt og sunt uttrykk, rett og slett. UT PÅ TUR ALLTID SUR !!!
JEG AVSKYR FRILUFTSLIV, VM OG KULDE: Ønsker meg til sol og varme. Men, men, siden jeg nå bor her oppe i isødet får jeg jo skrevet bøker da, inne i skrivehiet mitt, med teppe rundt meg, ullsokker ( ser ut som uhyre om natta også, sover med ull fra topp til tå), varm te og vifteovn på fullt. ( eller sunn vin, alt ettersom,he, he)
Men kjære sportsfolk som absolutt må ut og fryse ihjel; hei på andre nasjoner også da, spesielt på medaljeutdelingen. Ellers blir det pinlig flaut!!!
Usportslig klem, UNNI
BOA ! BOA ! (Om du lurer på hvor Belinda ble av)?!
Hei alle sammen.
Om noen av dere lurer på hvor Belinda ble av, kan jeg nå avsløre at nyheten i morgen berører henne. Da jeg åpnet bloggen min i fjor høst var det en fin strøm av folk ut og inn på bloggen min. Imidlertid var det en som utmerket seg på en særdeles fantastisk måte allerde helt fra begynnelsen, nemlig «Belinda». Det er ikke det virkelige navnet hennes, men bloggnavnet.
Belinda var veldig ærlig og tilførte mye viktig og spennende i «sin måte» å formidle sin egen angst på. Gjennom kommunikasjonen på bloggen min kom vi fort frem til at ordet Boa var en fin beskrivelse av «den følelsen», som det skulle vise seg at mange av dere og jeg selv, kjente igjen. Den store eller lille redselen. Boaer finnes i forskjellige størrelser og av forskjellig materiale. selv har jeg det jeg kan beskrive som hverdagsangst, en følelse som jeg bruker positivt og har hatt stor nytte av i skrivearbeidet mitt. Redd for å fly, redd for at noen skal dø, redd for ikke å være flink nok, redd for småting hele tiden. En veldig fin drivkraft for meg og skrivingen, men absloutt ikke lammende slik noen har det.
Historien om Belinda.
Belinda sendte meg et manus i posten i høst. Vanligvis sier jeg bombastisk nei, til å lese manus for folk, for da blir jeg nedsendt i hundrevis av sider og det har jeg hverken kapasitet eller utdannelse tl. De som vil få vurdert manusene sine må sende dem til et forlag og en konsulent. MEN, Belinda «tvang» sitt manus på meg, he, he. Det ble tidlig klart at dette er en dame med mot. Manuset var uferdig, men jeg så at hun hadde en skriveferdighet, som hun også har fremvist på bloggen min, som kunne bli noe på sikt. Dette svarte jeg henne i brevsform og tenkte at jeg ikke skulle høre mer fra henne. Men, JODA. Da jeg signerte i Bergen før jul stilte hun jammen opp i en av bokhandlene med nytt manus under armen og heklet kattepung i gave. Jeg tenkte: dette er et lite, stort menneske som ikke gir seg. Dessuten var hun formidabelt vakker, noe som selvsagt ikke betyr noe, men som likevel var veldig uventet, da hun stadig hadde «rakket ned» på seg selv på bloggen og beskrevet seg som ullaktig, usminket, håpløs osv. (Om det ikke var akkurat de ordene hun brukte, så var det i alle fall slik jeg oppfattet det)
På flyet hjem snakket jeg og min kjære «livvakt» (Vidar fra Aschehoug) om at jammen burde denne dama hankes tak i, før andre forlag fikk teften av henne. En plan tok form. Belinda kom til Oslo og vi hadde et fint møte, der min redaktør Mia også var med. Vi fant en tone, en form og en fremtidsutsikt sammen og bestemte at hun skulle «spare» seg litt og ikke ta alle «indrefiletene» på min blogg.Derfor, kjære medbloggere, om dere lurer på hvor Belinda ble av…
I MORGEN BLIR BELINDA OG HENNES BOABLOGG LANSERT MED «BRUSK OG BARM», først i God MorgenTV på TV 2, ca kl 9.00 og så blir det intervju med Dagbladet, som kommer på trykk onsdag(antar jeg)
Jeg er så stolt av henne at jeg nesten må grine. Hun er så oppegående og redd at jeg bøyer meg i støvet for hennes ærlighet og modige ønske om å dele angst, vanskeligheter, livsstyrke og mot med dere alle. Lørdag var Norges mest leste blogger Emilie, gjest hos Senkveld. Hun blogger om klær og sminke og «ting hun gjør». Help!!!!, jeg kan love dere at BOABLOGGEN og BELINDA er av en helt annen kategori. Nå skal jeg kjøre og møte Belinda i Oslo. Vi skal drikke champagne og feire fremtid og vennskap og håp. BELINDA RULER. HUN VIL, HUN VIL OG FÅR DET TIL.
TA VEL IMOT HENNE DA ! www.boablogg.no
NB!
Og jeg glemte det viktigste. BOABLOGGEN SKAL BLI bok ! Norges første bloggbok, så alle dere som kommenterer og deler av dere selv, må vite at til høsten utkommer alt dette mellom to permer. «BOAEN ER ET UDYR» blir en fantastisk julegave neste jul og en ganske så fin liten bauta over Belindas iherdighet og ukuelige ånd.
Stolt Unni
Dag ut og dag inn, i skriveboxen !
Sånn er mine dager nå: Jeg våkner, står opp, spiser fort og går inn å kontoret mitt og setter meg foran macen. Jeg må skrive 1000 ord om dagen. Det er lite. Når jeg skriver krim er det 2000 pr dag. Rar måte å jobbe på dette, som om man skriver kilo eller kilometer liksom. Mange tror nok man er inspirert hver dag. Er ikke det, det er kun hard jobbing. I går var jeg så sliten at jeg ikke fikk ned et eneste ord før kl 16, men siden jeg ikke får lov til å rikke meg fra stolen før kvoten er skrevet, måtte jeg bare begynne til slutt, ellers er straffen å sitte der hele natten. Så ble det en vedig bra dag, med dobbel kvote. Og i dag ble kjempefin! Jeg fikk til så mange nydelige nyanser i dag! og kom på så mange lure ting underveis ! Nå er det mørkt utenfor vinduet. Jeg står ofte og kikker ut på snøen og føler at jeg er i en boks. Og det er jeg jo, i skriveboxen.
Håper ikke våren kommer riktig ennå, for det har jeg ikke tid til. Men det gjør den jo ikke heller. Nå skal jeg svare på 50 mail (huff) og avvise mange skoleelever som vil ha meg til å svare på spørsmål. Skulle ønske de skjønte at det ikke går, at jeg gjerne vil, men ikke kan. Et lite mareritt egentlig. Når boken er ferdig skal jeg nok komme noen steder og snakke om skriving og alt sammen. Men ikke nå, nå er jeg i skriveboxen og kan bare være der.
VARM KLEM TIL ALLE
UNNI