SIGNERINGSFERD!
I helgen har jeg signert på Hønefoss og Jessheim. Ruta drar seg til, det er mange steder igjen før jul. Det er fantastisk gøy å treffe så mange blide lesere og signere så mange bøker. Bare i bokhandelen på Jessheim signerte jeg 75 stk Sukkerdøden. Fantastisk!!!
På Hønefoss kom min gamle sommervenninne fra Sundvollen, Helga. Så rart å se igjen gamle, gode venner. Og så kom min tremenning Svein også. Og på Jessheim kom en annen tremenning, Knut, med sin familie. Veldig stas.
Apropos familie, denne uka skal jeg på pressekonferanse om et tv program jeg har fått være med på, der utforsker jeg slekten min langt tilbake i tid. Programmet kommer i januar. Dette har vært fantastisk. Det er rart med familie og hemmeligheter som liksom ikke skal snakkes om. Mye rart og vondt kan skjule seg for mange. Dette er viktige ting, som jeg skal sjekke ut mer. Kanskje blir det bok om dette.
Hva tenker dere, har dere familieting som er fine, rare, vonde og såre? Tenker at mye kunne vært annerledes om ting hadde vært oppe i dagen. En jeg kjenner visste ikke at han var adoptert før han var voksen. Dette satte igang mange traumer i ham og gjorde ham mektig frustrert. Han hadde ønsket han fikk vite dette som barn.
Noe annet er venner som blir borte. Da jeg var liten, i blokka på Løkeberg, bodde det en jente i etasjen over meg som het Sylvi. Moren var Tysk og faren fra Kristiansand. Hun het Tornes til etternavn. Jeg har lett etter henne mange ganger. Hun betød så MYE for meg.Hun var ni da hun flyttet til Tyskland. Jeg husker jeg løp inn da flyttebilden kjørte og kastet med ned på gulvet foran kaminen. Noe ble ødelagt for alltid da jeg mistet henne. Hun fikk en bok i avskjedsgave av meg og broren fikk en plastbil. Jeg har tatt godt vare på en bitteliten leketøyshund, en grå liten puddel som jeg fikk av henne.Jeg har fått vite at det skjedde forferdelige ting med familien hennes, tror hun er den eneste som lever i dag. Savner henne sånn!!! Skulle gjerne ha funnet henne. Hun må være 54 eller 55 i dag, hun var litt eldre enn meg.
Klem UNNI
Familie er en rar ting – det finnes alltid en hemmelighet, eller vonde, såre ting. Hos oss var det sånn at besteforeldrene på hver side ikke tålte å se hverandre, så familien ble delt i to, og det ble alltid snakket nedsettende om den andre siden. Det var mange faktorer som spilte inn, men det verste var at vi barna ble innvolvert i dette som vi ikke hadde noe med, og som hadde skjedd før vi ble født.
Da jeg selv fikk barn, var jeg klar på at jeg inviterer alle, så fikk de velge selv om de villle komme eller ikke – for det er nemlig ikke slutt ennå… Familien er fremedels delt. Hos min søster må det holdes separate fødselsdager for barna pga at besteforeldrene ikke klarer å være i samme rom, så det er tydlig at det går i sirkler…
Av og til må man bare la gammelt nag ligge, tilgi og gå videre!
Lisbeth.
Det er ganske utrolig hva voksne folk får seg til. Det går jo bare utover «barna». Egoistisk, tenker jeg. Om man vil sine barn og omgivelser godt, får man holde sine antipatier for seg selv rett og slett!!!!
Klem U
Det er i familiene vi skapes, med alt det skakke og rette. Mye rart og vondt kan skjule seg, skriver du. Når vi forteller familiesagaen til barna våre er vi med å skape dem en identitet. Det er min mening at det bør gjøres med klokskap og omtanke. Det er ikke sikkert at alle versjoner skal ut til alle. Husk å bruke nettvett.
Det er i de forkjellige versjonene det kan skapes litteratur, men det vanlige livet er «noe annet». Her får vi alle prøve å oppføre oss uegoistisk. Barn blir nervøse av usagte «vondheter». Viktig å være seg bevisst at vi voksne må være omgjengelige.
Klem UNNI
Hei Unni Lindell!
Først vil jeg bare si takk for en fin opplevelse da jeg leste bøkene dine.
Jeg holder på med særemnet på skolen, og jeg har valgt å ta for meg ditt forfatterskap. Jeg valgte derfor å lese bøkene Rødhette og Drømmefangeren, og sammenligne dem, i og med at det er to bøker som jeg oppfatter som veldig forskjellige. Jeg likte bøkene veldig godt, og klarte så vidt å legge dem fra meg når jeg først satte i gang å lese.
Mitt spørsmål er egentlig hvordan du vil beskrive temaet i drømmefangeren. Jeg synes dette var litt vanskelig å utdype .
Hilsen Annette 🙂
Kanskje er det ikke nødvendigvis noe tema der? Det er opp til hver leser. Men fra min side handler det vel om mennesker med svakhet og styrke, anorxia og rusavhengighet. Og hvor sårbare mennesker er, som morderen, som har hatt en traumatisk oppvekst. Noe sånt kanskje.
klem Unni
Så fint innlegg Unni! Rørende! Det er noe hjerteskjærende ved det når barn må bryte kontakter slik. Så nettopp en artikkel om at det nylig var vist at barn får like store sår av relasjonsbrudd som vi voksne gjør. Tror ikke så mange tar hensyn til det, egentlig, tenker bare at når de er små danner de så fort nye venner. Så, tørk tårene du gutt. Den stilen der.
Dette er vel noe alle vet, men jeg sier det likevel: det er rart hvor mange mennesker en møter i løpet av livet og VIRKELIG binder seg til, sånn helt spontant og med en gang, drøser gjerne om ALT, eller trenger ikke drøse en gang, bare være, som om en alltid har kjent hverandre. Og så går flyet til han tilfeldige mannen eller bussen til den snille, gamle damen med samme blikk som meg også sees man aldri igjen. Selv om man passet som hånd i hanske. Som hånd i hånd.
Jeg har alltid pleid å suse rundt på egenhånd, litt kjent for det jeg, er så selvstendig selv om jeg er svak. Også mangler jeg litt sperrer, tyter med hvemsomhelst. Har det så gøy, slik. Det har gitt meg mye. Mange korte, men litt evige forbindelser og, selv om noen av dem bare i sjelen.
Jeg håper det er slik som dette: at det på den andre siden, den som er kanskje en centimeter her i fra, er passelig varme, passelig storesmå leirbål. Men passelig store små grupper av sjeler. Så sitter man der da, og koser seg. Mimrer litt gjerne (og drikker litt vin også da, håper jeg vel inderlig. Hvis ikke skal jeg SMUGLE MED MEG:). Også går praten etterhvert slik som dette: Okei, ja, nå nærmer det seg vel neste læretime. Skal vi se… (mannen studerer listen som dalte ned som et askeflak fra den bløte himmelen) Spennende! Det står at du, Mimmi, skal være en alenemor denne gangen, du skal lære deg om bånd som dannes og brytes og dannes. Se her er manuset. (rekker over) Og så var det deg da Toremann, du ja… se her, du skal være en travel advokat, og blir etterhvert skilsmisseadvokaten til Mimmi (slenger over nok et manus). Uffa, jaja, du får visst drittsekkrollen denne gangen da, Frede, du skal være den utro eksmannen. (alle ler, inkludert Frede. Og Mimmi). Også tasser de da, trenger ikke slukke bålet for de kommer snart tilbake, snart er de på plass igjen foran leirbålet, en etter en. Noen først, noen litt senere, men det er ikke så farlig. Er bare snakk om noen brøkdels fragment av evigheten likevel. En evighet av slike strevsomme rollespill, som så i det knipset scenelysene går av og man går over i den Ekte verden igjen, rister av seg sorgene og smertene og tenker Åh, fantastisk så mye jeg lærte denne gangen!
Tror du ikke, Unni?:)
Slik føles det ihvertfall for meg. Og derfor føles det helt greit når jeg er intenst glad i noen og så mister de litt og, om jeg så bare så de noen minutter. Tenker at vi bare er statister eller biroller i hverandre sine liv, alle med våre egne hovedroller, våre egne lærerike hovedroller. Så sees vi da snart igjen, der over på andre siden.
(IKKE korrekturlest denne så sikkert masse skrivefeil, svinset ned i en fart her, TRAVEL med å skrive julepresang;D)
En VARM FØRJULSKLEM
Tenk om det hadde vært sånn som du skriver Belinda. Skulle gjerne trodd det, men klarer ikke. De fine møtene du beskriver in real life derimot, har jeg også mange av. Jeg babler osgå og «ser» folk, vet hvordan de er og har det. Litt snåsadame der, tror jeg. Slitsom det, men godt også. Jeg elsker innleggene dine. Men jeg tror at når man dør er det stille og ingenting. Det føles så deilig å tenke på for meg. Jeg var ingenting før jeg ble født og skal bli ingenting igjen. INGENTING er verdens vakreste ord. Men derfor jeg hele tiden klyper meg i armen over at jeg LEVER HER IG NÅ. Det er STORT DET!!! VÆRE HER, på jorda, et pust i eveigheten bare, men NÅ. Kjenne på det g nyte det, orke sorgene, orke å leve uten bedøvelse av og til. Rart sted jorda!
KLem UNNI
Uff, må bare si det. Jeg har jo en tendens til å måtte si noe mer, litt nerd (skal ikke skrive om hvordan eksamensbesvarelsene mine pleide se ut, men det var i overkant av denne ps-stilen her:D). Vet du, en HVIT DUE landet på terrassen vår her om dagen. Jeg får frysninger. Den var like hvit som sneen, kunne nesten ikke sees. Kræsjet nesten i ruten og ble sittende der ute lenge, selv om han ikke ble skadet og kunne fly. Jeg tror jo duene Henter. Kan ikke huske å ha sett Hvite Duer før, de må jo ihvertfall være Hentere. Så til deg, Hvite Due: ingen her er ferdig Utlært. Ikke før om lenge.
Ellers tusen veldig takk, du vakre deg.
Så nydelig. Et tegn helt sikkert, men på hva vet vi jo ikke. Kanskje den skulle hente BOAEN din!!!
Ser den for meg der den flyr avgåde med den i nebbet.
VARME FRA UNNI
glemte å skrive det, at jeg «visste» at du har mange slike møter, ser deg for meg der du reiser rundt og møter så mange Levemennesker og sikkert blir ganske glad i en hel haug av de;) Du skrev jo så fint om det her forleden.
Jeg tror dessverre heller ikke at det er leirbål eller vin, eller tja… noen Ekteverden i det hele tatt, selv om jeg skulle ønske det. Eller ikke ønske det, kanskje er det mest Frykten som sier jeg skal ønske det. Kanskje det er han som er redd for å dø (FANTASTISK det du skrev om Duen og Henting av Boaen. Skal se det for meg en dag om jeg tør bli kvitt Herr Frykten). For jeg synes Evigheten høres mer skummel ut enn Ingenting.
Jeg vet jo ikke, aner jo ikke. Men liker tanken på at det finnes noe vi ikke vet. Det tror jeg, at det finnes så uendelig mye vi ikke vet, også her. At alle sannhetene henger som store gardiner der ute.
Nå skal jeg suse inn til Tåkeheimen, så at Joralf Gjerstad skal signere bøker, det må jeg få med meg. Aldri vært på en boksignering før, men i dag må jeg gå.
KLEM!;)
Tror at «ingenting» er FANTSTISK!!! Endelig tid til å slappe av, tenker jeg. Joralf er søt og spennende. Har møtt ham et par ganger. Spilt inn reklamefilm med ham også. Og kona hans er søtsøt. Det verste er at jeg følte meg «så rolig» etter at jeg hadde klemt litt på ham. Eller han på meg kanskje heller. Jeg «tror» litt på ham jeg. Det skjer ting. Han er FIN!!!
Ta ham i hånda og Duen henter Boaen!!!!!
Klemz U
hey. når tid kommer den derre nye boka di? den selvbiografiske?
Hei.
Skjønner du har vært på nettet og lest om NRKs pressekonferanse i dag. En spesiell opplevele å lekke litt ja. Jeg må bruke tid på den boka. den blir tøff og sår !!! Kanskje den kommer om tre fire år.
Klem UNNI
Signeringsferd er moro, favoritt boken min er en signert utgave Livsfilosofi av Arne Næss. Så synd at han er død. Det finnes ikke maken til hans personlighet 🙂
Enig.
Jeg har lekebokset med ham hjemme hos Erling Kagge en gang. OG da hadde han den lille leketøysgrisen sin med seg. Jeg føler at han er her jeg.
Et annerledes, gøyalt, lett og dypt menneske var han.
Håper enken hans Kai Fit har det bra. Hun er så søt. Da jeg bodde på Vinderen møtte jeg dem ofte i butikken. Arne hvile på en stol mens hun handlet.
Klem UNNI
Hei Unni, jeg prøver og finne en mail jeg kan kontakte deg på. Har gjerne lyst og invitere deg til forfatter kveld til nydelige Austevoll på vestlandet! Kan ikke du sende meg en mail for mer info ?
Mvh Hanne
Kjære Hanne.
Jeg får dessverre hundrevis av invitasjoner og etter jul skal jeg BARE skrive, så jeg går i hi da.
SORRYKLEM UNNI
hey unni. niels chr. geelmyuden har intervjet deg før. jeg lurer på om det intervjuet står i noe bok?
Hei.
Han intervjuet meg for Kapital en gang. vet ikke om det står i noen bok.
Klem UNNI
Hei Unni. Jeg håper ikke jeg var for skarp i forrige innlegg. Da du etterspurte våre familieerfaringer ble jeg bekymret for at folk skulle legge ut om konflikter i hytt og pine, og offentliggjøre ting på en arena som ikke egner seg. Men det har jo gått bra, og det er jeg glad for.
Hvordan kan du kombinere at døden innebærer at du blir til INGENTING med tanken om at Arne Næss er her ennå?
Tror folk kan passe på seg selv jeg, tror ikke noen legger ut innlegg som er «farlige». Arne Næss «er her for meg» så lenge jeg lever. Han er her i minnet mitt, men når jeg og alle andre som kjente ham blir borte er han INGENTING ganger TO. Sånn tenker jeg. Ingenting er en bra ting å være!!!
Varm klem UNNI
imorra skal jeg på svipptur til danmark. skal der med klassen. reiser etter skoletid imorra. gleder meg sykt. vi har buffe.. skal bli deilig.
GOD TUR. Kos deg masse!
Klem UNNI