GOD JUL ! HER ER ENGLEJULETREET MITT !
Kjære alle sammen der ute. Her er mitt private englejuletre ferdig pyntet. Jeg ønsker dere en God, God jul. Alle venner, all familie og alle dere nye venner som jeg har blitt kjent med dette året. Spesielt Anita, Siri, Gunn Hild og Mads, Erle og Tina, Vidar og mange fler. Og dere på bloggen, Belinda, Viktoria og ALLE dere andre. Tusen takk for at dere åpner siden min og skriver, jeg blir glad hver gang. Det blir spennende å bli enda bedre kjent med dere i det nye året.
Nå er jeg ganske sliten, men glad. Signerte siste runde i dag, hundre bøker rett ut. Stas. Jeg satt litt lenger enn den avtalte timen, for min kjære mann vasket huset, og jeg ville så gjerne at han skulle bi ferdig først, før jeg kom hjem. Og det ble han. Nydelig julevasket hus. Og så kom det julegave fra Noah på døren, med takk for alt jeg hadde gjort for dyrene i år. Da begynte jeg å grine ! Skulle gjort hundre ganger mer.
I går var jeg i bisettelsen til Dag Alveberg, som har produsert mange fine filmer. Orions belte og Elling blant annet. Vi var «naboer» i nitten år. Hans nærmeste savner ham vanvittig. Tenker varmt på dem i julen. Livet er ingenting for nybegynnere. Livet er et farlig sted. I den bisettelsen ble det spilt verdens vakreste sang. Da kjente jeg veldig på at det er fantastisk at vi lever og at de som er døde , har levd! Det er fint å takke for det. Dag har satt mange enestående spor etter seg. Han levde et rikt, rikt liv. Men han jobbet hardt for det. Og han fikk det til!!! Men i år og i mange år fremover blir julen tøff og tung for de som elsket ham.
«Det fins en evighet av fred bak alle stjernene et sted» , skrev Inger Hagerup.
I dag på kjøpesenteret hadde jeg en rar opplevelse, plutselig kjente jeg en sånn intens glede over å leve. Her og NÅ !!!
Nå skal jeg småordne litt i huset og prøve å finne litt ro. Jeg gleder meg til januar, til lange mørke skrivedager. Det kiler i magen når jeg tenker på hvor heldig jeg er som får skrive.
Håper dere får en god jul. Da mener jeg med ro inni dere og snille mennesker rundt dere. Ingen har lov til å være sinna i julen.
KLEMMMMMM
UNNI
FØRJULSVARME, KULDE OG OVERTRENING !
Om en time skal jeg signere på et nytt kjøpesenter. Jeg løper og løper og løper, men jeg elsker det. Å møte så mange blide, fine lesere er en fantastisk følelse. Desserten etter hard skriving i hele vår og sommer. Jeg gleder meg til julaften, men vet at mange jeg møter også gruer seg. Noen sier det rett ut, at jula får frem såre følelser, at man er hudløs på denne tiden. Mange vil snakke når jeg signerer. I dag fikk vi et trist budskap om død. En forholdsvis ung mann i femtiårene, pappan til to fine gutter, venner av sønnene våre. De mistet moren sin for mange år siden. For dem blir julaften skrekkelig vond.
I et privat selskap på fredag leste Per Christian Ellefsen «Piken med svovelstikkene» av H.C. Andersen for oss. Han åpnet vinduet, så vi skulle kjenne litt på kulden.Den bråkete forsamlingen lyttet og ble iskalde utenpå og varme inni. Det var noen nydelige minutter!!!!!!
Nå må jeg løpe, blir hentet av mine to «livvakter» fra forlaget, men først må jeg stoppe mannen min, som prøver å ikle seg treningsutstyr inne på soverommet. Man kan ikke jogge i denne kulda og på dette glatte underlaget!!!!!!! Kan han ikke bare slappe av litt da !!!! Jeg vet at straks jeg er ute av døra stikker han ut på piggskoene sine. Jeg har hørt at kulde ikke er bra for hjertet. Han jobber for idrettsforbundet, har sort belte 7 Dan i taekwondo og er sprek og «ung» som en tjueåring, men likevel. Jeg gjør alt jeg kan for å hindre ektemann og venner i å trene, tror jeg har funnet et spesiell nisje der. Noen må forsøke å bremse treningsgalskapen. Ta heller et glass vin og sett dere i senga og les en bok. Da holder man seg ung lenger!!!!!!
Unni
SIGNERINGSFERD!
I helgen har jeg signert på Hønefoss og Jessheim. Ruta drar seg til, det er mange steder igjen før jul. Det er fantastisk gøy å treffe så mange blide lesere og signere så mange bøker. Bare i bokhandelen på Jessheim signerte jeg 75 stk Sukkerdøden. Fantastisk!!!
På Hønefoss kom min gamle sommervenninne fra Sundvollen, Helga. Så rart å se igjen gamle, gode venner. Og så kom min tremenning Svein også. Og på Jessheim kom en annen tremenning, Knut, med sin familie. Veldig stas.
Apropos familie, denne uka skal jeg på pressekonferanse om et tv program jeg har fått være med på, der utforsker jeg slekten min langt tilbake i tid. Programmet kommer i januar. Dette har vært fantastisk. Det er rart med familie og hemmeligheter som liksom ikke skal snakkes om. Mye rart og vondt kan skjule seg for mange. Dette er viktige ting, som jeg skal sjekke ut mer. Kanskje blir det bok om dette.
Hva tenker dere, har dere familieting som er fine, rare, vonde og såre? Tenker at mye kunne vært annerledes om ting hadde vært oppe i dagen. En jeg kjenner visste ikke at han var adoptert før han var voksen. Dette satte igang mange traumer i ham og gjorde ham mektig frustrert. Han hadde ønsket han fikk vite dette som barn.
Noe annet er venner som blir borte. Da jeg var liten, i blokka på Løkeberg, bodde det en jente i etasjen over meg som het Sylvi. Moren var Tysk og faren fra Kristiansand. Hun het Tornes til etternavn. Jeg har lett etter henne mange ganger. Hun betød så MYE for meg.Hun var ni da hun flyttet til Tyskland. Jeg husker jeg løp inn da flyttebilden kjørte og kastet med ned på gulvet foran kaminen. Noe ble ødelagt for alltid da jeg mistet henne. Hun fikk en bok i avskjedsgave av meg og broren fikk en plastbil. Jeg har tatt godt vare på en bitteliten leketøyshund, en grå liten puddel som jeg fikk av henne.Jeg har fått vite at det skjedde forferdelige ting med familien hennes, tror hun er den eneste som lever i dag. Savner henne sånn!!! Skulle gjerne ha funnet henne. Hun må være 54 eller 55 i dag, hun var litt eldre enn meg.
Klem UNNI