unnilindell.no

DA ER ALT I BOX !

Publisert den 21.10.2010 i Uncategorized

Nå skal dere høre. Jeg vet det er kvalmt, men jeg er altså ferdig med julegavene. Det meste er pakket inn og sortert i poser til de forskjellige familiemedlemmene og vennene som skal få dem. Ca 65 gaver. Jeg har pakket dem inn i rosa, turkis og lilla papir med og uten prikker. ( Bruker aldri vanlig julepapir) Jeg har limt på glansbildeengler med hvite og lyseblå vinger. Brukt kakeservietter som jeg har klippet av «blondene» på og pyntet på pakkene. ( Katten Knut går forbi med glitter i pelsen.) Jeg har skrevet hyggelige hilsener på de små kortene, som jeg har ca 200 forskjellige av, innkjøpt i små bokhandlere i utlandet. Jeg elsker å dilldalle og pynte. Det har jeg gjort fra jeg var liten. Da lagde jeg papirdukker og dukkehus av pappesker, delte inn i rom og limte på tapetpapir og gardiner fra blader og kataloger. Jeg var mye alene da jeg var liten og vi hadde så dårlig råd at dukkehus fikk jeg aldri. Ikke Barbie heller. Hadde ikke så mange venner, men det gjorde ikke så mye, for i all småpuslingen lå også kimen til skrivingen. Jeg skriver på en måte «dukkehusene» i stedet for å lage dem. Mekker til mennesker og historier, litt feelgood også i siste krimmen nemlig. Å skrive er som å lage papirdukker og dukkehus, som å kreere en historie som er «virkelig», som leserne også tror på.

På tirsdag var jeg i et møte i forlaget. Etter møtet gikk jeg ned til Grand og oppover mot Lillegrensen. Der sto den vakreste «Solveigen» dere kan tenke dere. En =Oslo-selger med et strålende smil og lyst vakkert hår. Jeg kjøpte et blad av henne og hun sa at hun elsket bøkene mine om Cato Isaksen. Jeg takket men la ikke så mye i det, for folk sier ofte det, kanskje for å være litt høflige.  Jeg gikk inn på en kafe og kjøpte en kaffe, dro plasten av bladet og begynte å lese. Da jeg kom til side ti satte jeg nesten kaffen i halsen, for der var det bilde av den vakre selgeren. Anita, måendens selger, og et av spørsmålene var : hva er din favorittbok.  «Unni Lindells bøker om Cato Isaksen» var svaret. Jeg reiste meg så brått at jeg slo lårene i bordkanten. Hun MENTE det virkelig. Hun hadde virkelig MENT det !!! Jeg styrtet ned til Grand-hjørnet med kåpa over armen,ville gi henne en bjørneklem, men hun var borte. Søren, jeg ville så gjerne takke henne. Da jeg kom hjem sendte jeg en e-post til bladet og nå har jeg fått adressen hennes og skal sende henne en bok. For en rar opplevelse, og fin. Kjøp bladet dere som kan og slå opp på side ti.

Avslutningsvis må jeg bare fortelle at jeg leverte en venninne en pose med julegaver i slutten av september. Hun ble dritsur! Lurte på hvorfor. Hvorfor hva da, spurte jeg. «Det er ikke normalt», sa hun, sommeren er jo knapt over. Jeg måtte le, nei det er nok ikke det. Men jeg er alltid i «forkant», alltid tidsnok til møter, alltid forberedt for å si det sånn. Litt sykelig kanskje, men det er nok derfor jeg har skrevet 63 bøker på 22 år også.

Når er det forresten Halloween? Naboen har hengt orange lys rundt døra og satt ut et enormt gresskar. Jeg må rømme huset mitt da. I fjor kom det ca 32 grupper med barn som tigget godteri. Jeg følte meg som den Freia-fabrikken. Jeg har en leilighet i Oslo også, da rømmer jeg dit. Jeg liker ikke Halloween, synes det er noe amerikamsk tullball.

 KLEMZ UNNI

Unni Lindell, født 3.4.1957, er en av Norges mestselgende forfattere. Hun er ikke minst kjent for sine kriminalromaner med førstebetjent Cato Isaksen i hovedrollen. Men hun har også skrevet dikt, noveller og bøker for barn og ungdom. Lindell er prisbelønnet både for sin voksen- og ungdomslitteratur, og bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. (mer)