unnilindell.no

DYRISK

Publisert den 03.09.2010 i Uncategorized

Hei alle sammen. Vi jobber for å få bloggen til å funke. I mellomtiden vil jeg at dere skal se på Belindas fantastiske innlegg og mitt svar. Hva tenker dere om dette? Klem Unni.

Hei Unni,

har et spørsmål du gjerne ikke vil svare på, men fordi svaret betyr så mye for meg spør jeg likevel:)

Jeg fikk nylig den staselige diagnosen “bredspektret angstlidelse”. Jeg har levd tett med dette kjæledyret hele livet, men det er først nå etter at jeg fikk barn, et råttent hus og en litt for prestasjonsrettet jobb (+ en perlesnor av rumperistende opplevelser som vel ikke trenger utbroderes her:) at pelsspøkelset ikke lenger lar seg tvinge ned i skuffen, men heller vil ut og gjøre livet mitt enda mer merkelig.

Jeg er vant fra barndommen til å være redd alt, men nå er jeg så fryktelig redd alt at jeg ikke synes det er noe gøyalt lenger, det begynner tvert om å bli ensformig og kjedelig:)

Så, etter ti års steiling med nakken på legekontoret vurderer jeg nå sterkt å kaste inn håndkledet og begynne på medisin. Men den sitter langt inne, gitt.

Beklager, dette tok lang tid, men nå kommer spørsmålene jeg håper du kan svare rundt om du ikke kan svare direkte på:
1. har du noen gang (bortsett fra i barndommen) gått på angstdempende
2. dersom svaret på spm 1 er ja- har du følt at medisinen påvirker din kreative evne, skriveevne eller ja… “sjelefølelse”?:)

Jeg skulle gjerne spurt om så meget mer, men det får være nok.

Takk for de hintene du har lagt igjen i avisene angående din angst og hvordan det har påvirket din skriveevne- det er til stor trøst og inspirasjon!

Belinda

Svar:

Kjære Belinda.
For et fantastisk innlegg. Bare måten du beskriver angsten din på, som en boa. Ser den for meg med pelshårene struttende rett opp. Jeg har ikke gått på angstdempende siden jeg som jeg sa i Dagbladet gikk det en kort forferdelig periode i fjerde klasse. Det skal sies at jeg i mange år trodde at alle mennesker hadde samme smerte som meg, at det var en del av det å leve. Det har jeg skjønt at det ikke er. Jeg bruker smerten min til å skrive. Ja, jeg har hintet litt i avisene fordi det er viktig for meg å formidle at det å leve ikke alltid er så lett. Jeg vet også, at om jeg MÅ en gang vil jeg ikke se på det som et nederlag. Kanskje du kan prøve det. Vi lever bare En gang og vi må alle bruke de timene, dagene, månedene og årene vi har til å forsøke å ha så mange BRA stunder som mulig. Det er ikke noe nederlag, ikke mer enn å bruke epidural når man føder eller Ibux om man har vondt i hodet. Jeg skal heretter se for meg et taggete brunt kjæledyr når jeg kjenner angstsymptomene komme. Og vet du jeg skal bøye meg ned og klappe DYRET, klø det bak øret.

TAKK FOR DIN VAKRE BESKRIVELSE. Sleng pelsboaen rundt halsen og GÅ UT OG LEV. Kanskje den til og med varmer litt. Vi holder kontakten. Du er FLOTT!!!!!

STOOOOOOOOOOOOOOOOR KLEM UNNI

Unni Lindell, født 3.4.1957, er en av Norges mestselgende forfattere. Hun er ikke minst kjent for sine kriminalromaner med førstebetjent Cato Isaksen i hovedrollen. Men hun har også skrevet dikt, noveller og bøker for barn og ungdom. Lindell er prisbelønnet både for sin voksen- og ungdomslitteratur, og bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. (mer)