Må være lov å være glad nå. Sukkerdøden suste rett inn på førsteplass på Dagbladlista enda den kun var ute få dager i butikk første uka. I dag skal jeg bare nyte dette, tenke på at all jobbinga var verdt det, tross alt.
Fin dag for meg.
Unni
Unni Lindell, født 3.4.1957, er en av Norges mestselgende forfattere. Hun er ikke minst kjent for sine kriminalromaner med førstebetjent Cato Isaksen i hovedrollen. Men hun har også skrevet dikt, noveller og bøker for barn og ungdom. Lindell er prisbelønnet både for sin voksen- og ungdomslitteratur, og bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. (mer)
Gratulerer – er ikke sjokkert over at folk liker bøkene dine, de er strålende gode!
Jeg skal ut og handle boka di i slutten av uka, gleder meg veldig. Sparer den til hyttetur utover høsten.. hvis jeg greier! 😉
Ha en god dag!
Therese
Gratulerer så mye med førsteplassen:)kan ikke si jeg blir overrasket. Gleder meg virkelig til å lese boka,har ventet i spenning siden mørkemannen. Hvordan står det til med Knut,og kan du evt legge ut bilde av han?
Takk. Bilde av Knut kommer snart, må bare lære meg teknikken først. Aner ikke hvordan jeg gjør det.
Klem Unni
Hei Unni! Gratulerer både med blogg og førsteplass! Hu hei! 😉
Gratulerer med ALT selv, rause Tom. Boka di fyker jo OGSÅ ut. Blir fin bokhøst.
Klem UNNI
DU ER BEST kunne jeg fått en gave,et stort talent- skulle det være å skrive som deg. Du er helt fantastisk. Gleder meg til Sukkerdøden
Hei Unni:)
Jeg unner deg all suksess. Har lest flere av bøkene dine og har sansen for måten du skriver på. Jeg har selv begynt å skrive i en alder av 39, etter å ha kjempet imot siden ungdomsskolen. Har så mange «personer» som vil fortelle sin historie gjennom meg. Historiene presser seg på innenfra, akkurat som om de er livredd for at jeg skal glemme å skrive om dem. «Velg meg først!» er det som de roper. Det er ikke lett å skrive på så mange historier av gangen. Det var først i fjor, da jeg ble utbrent i min nåværende jobb, at presset om å skrive ble størst. Så dette året har jeg gitt etter, og ei bok er i ferd med å ta form. Det er en utrolig følelse, spennende og sårt på samme tid. Jeg håper jeg kan formidle historiene på en verdig måte. Ha en fortsatt fin dag midt i all signeringen 🙂
Så fantastisk. Bare stålsett deg, det er MYE jobb. Men vil du, så går det.
STÅ på FRA UNNI
Gratulerer masse!! Gjett hvilken bok jeg leser? 🙂
Kjære Unni!
Jeg trodde nok jeg hadde kontrollen, en kort stund! Jeg leste side etter side, og følte meg trygg i stuen med Sukkerdøden…Helt rolig satt jeg og leste ordene dine. Da jeg var nesten ferdig tenkte jeg;- Åh, hun skriver bra og underholder meg nok til at jeg ikke vil legge boka ned…Jeg nøt å kjenne at spenningen var utholdelig, men så, med ett der mot slutten hørte min mann plutselig et;- Åh! fra meg, og da var det slik som det pleier å være når vi ser en skummel film! Fullstendig uten selvkontroll presset jeg puten mot ansiktet og sa;- å må du lese litt for meg for jeg tør ikke!!! Det Marian gjør på slutten av s.406 og måten du beskriver det er noe jeg har fantasert om hver gang jeg ser noen gjøre det i en film… Jeg bare venter på blyanten eller noe sånt! Vet du! Jeg som leser boka som en film trengte pause, Unni! Du er bare rå! Jeg digger det!!!
Å, for en fantastisk «anmeldelse». Tusen takk. Det verste er at jeg er ganske redd for det jeg skriver selv. Det kan bli FOR ekkelt, rett og slett. ÆSJ !!! Øyet i nøkkelhullet, ikke sant?
Klem Unni
Ler! Ja, Unni! Øyet i nøkkelhullet! De setningene der er grunnen til at du utklasser. Godt ekkelt! Ler igjen!
Jeg ble imponert over deg da jeg leste Honningfellen. Nå er jeg bare enda mer overbevist!Jeg kjøper neste bok, også…
Å, men da må jeg jo snart begynne å skrive igjen da.
U
Gratulerer så mye!
Det må være fint å tenke på at akkurat nå sitter mangemange og leser nettopp Sukkerdøden!
Jeg funderte på det i går kveld- at det blir jo som at du har laget en stjernehimmel- tent av alle de kanskje tusenvis av nattbordslampene til de som ikke klarer å legge boken fra seg, men bare MÅ lese litt til. En Sukkerdøden-stjernehimmel i høstnatten.
Så fint!:-D
Å, Guri. Sikkert min skyld at strømprisen går opp da. Mastene i Hardanger også kanskje?
He, he.
Klem UNNI
He,he. Regner med du ikke ville klart å la være… Du er nok igang igjen, hvis mine antakelser er riktige;-) Gleder meg! Kul blogg, forresten.
Gratulerer med førsteplassen.
Håper det går bra med skriveprosessen videre. Leser for tiden Larssons Salander, det er jo grusomt spennende, og grusomt, og altså spennende.
Er det ok for deg som forfatter at ‘det verre, det bedre’?
Egentlig ikke, men det må funke. Blodtrykket må opp!!!!
Klem UNNi
Det er egentlig ikke ålreit for meg som leser heller, nemlig 🙂 men det funker. Og jeg lurer på hvorfor. Behovet for intensitet, kanskje? Vi gjør jo ikke noe farlig for tiden – bortsett fra å prate i mobilen mens vi kjører bil (og det er aller farligst for lommeboka)