GOD JUL ! HER ER ENGLEJULETREET MITT !
Kjære alle sammen der ute. Her er mitt private englejuletre ferdig pyntet. Jeg ønsker dere en God, God jul. Alle venner, all familie og alle dere nye venner som jeg har blitt kjent med dette året. Spesielt Anita, Siri, Gunn Hild og Mads, Erle og Tina, Vidar og mange fler. Og dere på bloggen, Belinda, Viktoria og ALLE dere andre. Tusen takk for at dere åpner siden min og skriver, jeg blir glad hver gang. Det blir spennende å bli enda bedre kjent med dere i det nye året.
Nå er jeg ganske sliten, men glad. Signerte siste runde i dag, hundre bøker rett ut. Stas. Jeg satt litt lenger enn den avtalte timen, for min kjære mann vasket huset, og jeg ville så gjerne at han skulle bi ferdig først, før jeg kom hjem. Og det ble han. Nydelig julevasket hus. Og så kom det julegave fra Noah på døren, med takk for alt jeg hadde gjort for dyrene i år. Da begynte jeg å grine ! Skulle gjort hundre ganger mer.
I går var jeg i bisettelsen til Dag Alveberg, som har produsert mange fine filmer. Orions belte og Elling blant annet. Vi var «naboer» i nitten år. Hans nærmeste savner ham vanvittig. Tenker varmt på dem i julen. Livet er ingenting for nybegynnere. Livet er et farlig sted. I den bisettelsen ble det spilt verdens vakreste sang. Da kjente jeg veldig på at det er fantastisk at vi lever og at de som er døde , har levd! Det er fint å takke for det. Dag har satt mange enestående spor etter seg. Han levde et rikt, rikt liv. Men han jobbet hardt for det. Og han fikk det til!!! Men i år og i mange år fremover blir julen tøff og tung for de som elsket ham.
«Det fins en evighet av fred bak alle stjernene et sted» , skrev Inger Hagerup.
I dag på kjøpesenteret hadde jeg en rar opplevelse, plutselig kjente jeg en sånn intens glede over å leve. Her og NÅ !!!
Nå skal jeg småordne litt i huset og prøve å finne litt ro. Jeg gleder meg til januar, til lange mørke skrivedager. Det kiler i magen når jeg tenker på hvor heldig jeg er som får skrive.
Håper dere får en god jul. Da mener jeg med ro inni dere og snille mennesker rundt dere. Ingen har lov til å være sinna i julen.
KLEMMMMMM
UNNI
FØRJULSVARME, KULDE OG OVERTRENING !
Om en time skal jeg signere på et nytt kjøpesenter. Jeg løper og løper og løper, men jeg elsker det. Å møte så mange blide, fine lesere er en fantastisk følelse. Desserten etter hard skriving i hele vår og sommer. Jeg gleder meg til julaften, men vet at mange jeg møter også gruer seg. Noen sier det rett ut, at jula får frem såre følelser, at man er hudløs på denne tiden. Mange vil snakke når jeg signerer. I dag fikk vi et trist budskap om død. En forholdsvis ung mann i femtiårene, pappan til to fine gutter, venner av sønnene våre. De mistet moren sin for mange år siden. For dem blir julaften skrekkelig vond.
I et privat selskap på fredag leste Per Christian Ellefsen «Piken med svovelstikkene» av H.C. Andersen for oss. Han åpnet vinduet, så vi skulle kjenne litt på kulden.Den bråkete forsamlingen lyttet og ble iskalde utenpå og varme inni. Det var noen nydelige minutter!!!!!!
Nå må jeg løpe, blir hentet av mine to «livvakter» fra forlaget, men først må jeg stoppe mannen min, som prøver å ikle seg treningsutstyr inne på soverommet. Man kan ikke jogge i denne kulda og på dette glatte underlaget!!!!!!! Kan han ikke bare slappe av litt da !!!! Jeg vet at straks jeg er ute av døra stikker han ut på piggskoene sine. Jeg har hørt at kulde ikke er bra for hjertet. Han jobber for idrettsforbundet, har sort belte 7 Dan i taekwondo og er sprek og «ung» som en tjueåring, men likevel. Jeg gjør alt jeg kan for å hindre ektemann og venner i å trene, tror jeg har funnet et spesiell nisje der. Noen må forsøke å bremse treningsgalskapen. Ta heller et glass vin og sett dere i senga og les en bok. Da holder man seg ung lenger!!!!!!
Unni
SIGNERINGSFERD!
I helgen har jeg signert på Hønefoss og Jessheim. Ruta drar seg til, det er mange steder igjen før jul. Det er fantastisk gøy å treffe så mange blide lesere og signere så mange bøker. Bare i bokhandelen på Jessheim signerte jeg 75 stk Sukkerdøden. Fantastisk!!!
På Hønefoss kom min gamle sommervenninne fra Sundvollen, Helga. Så rart å se igjen gamle, gode venner. Og så kom min tremenning Svein også. Og på Jessheim kom en annen tremenning, Knut, med sin familie. Veldig stas.
Apropos familie, denne uka skal jeg på pressekonferanse om et tv program jeg har fått være med på, der utforsker jeg slekten min langt tilbake i tid. Programmet kommer i januar. Dette har vært fantastisk. Det er rart med familie og hemmeligheter som liksom ikke skal snakkes om. Mye rart og vondt kan skjule seg for mange. Dette er viktige ting, som jeg skal sjekke ut mer. Kanskje blir det bok om dette.
Hva tenker dere, har dere familieting som er fine, rare, vonde og såre? Tenker at mye kunne vært annerledes om ting hadde vært oppe i dagen. En jeg kjenner visste ikke at han var adoptert før han var voksen. Dette satte igang mange traumer i ham og gjorde ham mektig frustrert. Han hadde ønsket han fikk vite dette som barn.
Noe annet er venner som blir borte. Da jeg var liten, i blokka på Løkeberg, bodde det en jente i etasjen over meg som het Sylvi. Moren var Tysk og faren fra Kristiansand. Hun het Tornes til etternavn. Jeg har lett etter henne mange ganger. Hun betød så MYE for meg.Hun var ni da hun flyttet til Tyskland. Jeg husker jeg løp inn da flyttebilden kjørte og kastet med ned på gulvet foran kaminen. Noe ble ødelagt for alltid da jeg mistet henne. Hun fikk en bok i avskjedsgave av meg og broren fikk en plastbil. Jeg har tatt godt vare på en bitteliten leketøyshund, en grå liten puddel som jeg fikk av henne.Jeg har fått vite at det skjedde forferdelige ting med familien hennes, tror hun er den eneste som lever i dag. Savner henne sånn!!! Skulle gjerne ha funnet henne. Hun må være 54 eller 55 i dag, hun var litt eldre enn meg.
Klem UNNI
KORET PÅ BOTSEN !
Info fra heimen:
Jeg sitter her med et glass hvitvin og hører på en helt FANTASTISK CD. Dette er ÅRETS julegave. Henning Kvitnes har produsert «Bortkomne Julestjerner», et mannskor fra Botfengselet som synger julesanger. TERNINGKAST SEKS!!!!
Ellers har katten Knut nettopp spydd på gulvet , he, he og jeg forbereder presentasjon av to debutanter på Litteraturhuset i morgen. Tidligere i dag har jeg skurt huset og vært på Elkjøp og kjøpt to små ovner, fryser i hjæl!!!
Og så vil jeg gjerne gratulere Jan Erik Fjell med Bokhandlerprisen, tenk å komme susende inn fra sidelinjen på den måten. Du kan være så STOLT av deg selv ! GRATULERER!!!! Nå må vi gamle krimforfattere virkelig skjerpe oss.
STOR Klem fra UNNI
AYLAR VANT FOR MEG!!!
Røping: jeg har fulgt med å Skal vi danse i høst, kanskje fordi jeg selv takket nei til å være med. Er jo for gammel, dessuten mine sønner forbød meg å «vise rumpa i korte skjørt på tv». Skjønner dem !!
Åsleik danset fantastisk i finalen, men Aylar vant for meg. Ble så deppa da det ikke «ble» henne. Vel, vel. Tar et glass vin nå, skåler for dem begge, men Aylar vant for meg!!!
Har hatt en fantastisk signeringsturne i Østfold i dag. Vært i Sarpsborg, Fredrikstad og Moss. Solgt lassevis av bøker, snakket med mange flotte folk, fått mange godord. Heldiggsrisen meg !!! …men så fikk jeg en sms fra en nær venninne, en ung mann, sønnen til nære venner av henne var funnet død. RAR, RAR verden. Dans og Død !! Fjas og alvor !!
Kjenner meg plutelig sliten jeg, og gjennomsiktig av ALT!!
I morgen skal jeg signere på Julemesse. Nå skal jeg sove litt.
Unni
HØSTENS BESTSELGER =OSLO !
I morgen, mandag skal jeg være med og lansere høstens store julebestselger, nemlig bladboken = Oslo. Jeg har fått kikke på den og er stum av beundring. DEN designen og de flotte tekstene. Og en STOR hemmelighet skal avsløres på pressekonferansen i morgen. Når den er ute, skal jeg fortelle om den på bloggen min.
Uansett er jeg kjempestolt over å ha fått lov til å bidra. Det kjennes så godt langt inne i sjela, for meg er det balsam når jeg kjenner at det jeg gjør betyr noe. Har tenkt mye på det. Er det ikke sånn at vi vokser når vi vet at vi «ser» noen og sier eller gjør noe som får andre til å vokse. I det siste har jeg fått bidra i pelsdyrsaken og nå også i = Oslo. Men NÅ kommer jeg til poenget. I disse to sakene får jeg masse tilbake, mye godord og aktelse føler jeg. Det står om det i avisen og jeg kjenner meg stolt. Så da vokser jeg. MEN: Det som gir meg den aller varmeste følelsen er når jeg gjør bra ting i det stille. Da får jeg mest sympati fra min egen sjel og kjenner meg aller mest anstendig. Det kan være små ting, eller store ting. Ting jeg bidrar med som ingen ser, som det ikke står om i avisene. Som nå, når jeg har begynt signeringsrunden. Fredag og lørdag var jeg i Sandvika, Asker og på CC Vest. Jeg signerte bøker i hopetall og det er så mange som vil snakke med meg, vil fortelle meg ting om seg selv. For meg er det stort å få lov til å høre !! Og mange barn og unge kommer bort for å få klem. Bare det, de spør «kan vi få en klem». Ofte er de to tre stykker sammen. Men i Sandvika kom en jente alene, kanskje elleve år. Jeg så «deg». Du hadde mørke ringer under øynene, en bamse i armene og du var sliten. Følelsen av å gi deg en klem var stor. Så ble du borte i menneskehavet. Du skal vite at jeg har tenkt på deg hele helgen og at jeg aldri vil glemme deg. Aldri deg heller, Herman, som jeg snakket med på CC Vest. Jeg skrev en lapp til deg og senset at livet ditt ikke bare er lett, nei kanskje mest vanskelig. Jeg tar dere med meg videre og er takknemlig for at jeg får møte akkurat dere.
Hvordan har dere det? Har dere fått gjøre ting som betyr noe, store eller små? Har dere merket den gode følelsen av å gjøre gode ting som ingen andre ser ?
Spent på å høre!
Klem UNNI
STOLT I DAG !
Jeg er stolt og glad i dag. Bokhandlerne har nominert «Sukkerdøden» til Bokhandlerprisen. Det er stort. Sammen med 9 andre flotte forfattere, blant andre Tom Kristensen, Tom Egeland, Henrik Langeland og Tove Nilsen. I dag er en fin dag.
Klem
fra Unni
HER ER NIFSE NELLA OG JORDBÆRGIFTEN !
UHUUUUUUU !!!!! Alle som er mellom 6 og 102 år. HER ER NY NELLABOK !!!
Den fjerde boka som Fredrik Skavlan og jeg har laget om det lille spøkelset Nifse Nella er ute i bokhandelene nå. Jeg er kjempestolt. Se tre av de fantastiske tegningene som Fredrik har tegnet under. Nella er et topp spøkelse med hoggtann og krøllfletter. Hun bor på en syfabrikk sammen med mange andre spøkelser. Om dagen ligger de pent sammenbrettet på hylla, men om natten svever de ut i verden. Spøkelser eier ingenting, har ikke noe eget liv og opererer i hemmelige nettverk. De svever på siden av menneskene, skremmer dem litt, men passer egentlig på dem.
Nella drar til Spania for å forsøke å redde oksen Fedo vekk fra den store tyrefekterarenaen i denne boken. Nifse Nella er selvsagt også mot pels og hun skal selvsagt sveve i fakkeltoget lørdag den 13 november.
I Spania treffer Nella to andre spøkelser som heter Pablo og Salvador, de var berømte da de levde og var mennesker. De hjelper henne med redningsaksjonen og det trengs, for blodige scener utspiller seg på arenaen. Også de slemme, slemme Gobelinspøkelsene forsøker å rive Nella i filler. Hun møter også spøkelset Columbus, som har trykket en jordklode på stoffkroppen sin og som flyr sammen med henne over havet til Amerika.
STOLT AV SØNNEN MIN.
En hemmelighet, er at pilotsønnen min Fredrik (29)(Ikke Skavlan altså, så gammel er jeg ikke)har laget en ny fin sang som dere kan høre på lydboka. Nellabøkene utkommer i 13 land foreløpig. Nå skal hun altså ut på en ny farlig reise.
Hun og alle de andre spøkelsene fra Syfabrikken hilser dere alle.
klem fra UNNi
SNÅSAMANNEN og en rar, rar KOBLING!
I går var en rar, rar dag. Jeg spilte inn en sekvens til Go’ kveld Norge. Se eget innlegg om det under. Vær så snill å kommentere MASSE !!! VIKTIG!!!!
Men altså, etterpå traff jeg Snåsamannen. Jeg er nemlig så heldig at jeg ble plukket ut til å spille inn en reklamefilm for en bokkjede sammen med noen andre forfattere. Lars (Saabye C), Stian (Barsnes S), Eivind(Hellstrøm), søte, søte Ingrid(Espelid Hovig), Petter Schjerven og til slutt, men FØRST Joralf Gjerstad.
Han hadde med seg sin søte kone Signe og var stille og rolig, blid og imøtekommende og ikke trett, sa han der han satt i stolen med stokken sin. Enda han reiser masse nå. Han hadde en bløt, varm og fast hånd, men blikket hans var så spesielt. Jeg satte meg på en stol og lot synet av øynene hans synke ned i meg. «Noe» jobbet i underbevisstheten. Blikket hans var (for å bruke en klisje) dypt, og faktisk litt trist. Han hadde så vakre øyne. Jeg syntes jeg hadde sett akkurat det blikket før, det var det hjernen min jobbet med. Og plutselig kom jeg på det. Jeg ble iskald og grøsset. Det var øynene til Christoffer, den lille gutten som ble drept av stefaren sin. Bildet av ham har versert i mediene i to år og det samme bildet er trykket utenpå boken «Jeg tenker nok, du skjønner det selv», som nettopp har utkommet. De har NØYAKTIG det samme blikket, de samme vakre triste øynene, litt det samme uttrykket i hele ansiktet, Joralf og Christoffer. Som om de betrakter verden fra et sted vi ikke vil vite noe om. De er så like at de kunne vært i slekt tenkte jeg og så slo BOMBEN ned i meg. De HETER jo det samme: Joralf Gjerstad og Christoffer Kihle Gjerstad.
Da den vissheten slo ned i meg, måtte jeg reise meg og gå ut en stund. Det ble for sterkt. Joralf Gjerstad så på meg med den lille guttens blikk. Da jeg hadde samlet meg føltes det godt. Vet ikke hvorfor, bare godt. Tross alt! De «må» være i slekt. På en eller annen måte langt, langt borte i tid kanskje.
Unni
Go’ kveld, død og fordervelse !
Sammen med Anne B Ragde kommenterte jeg i går skrekkbildene om pelsoppdrett som har florert i mediene siste uke, i et innslag som kommer hos Dorte Skappel på lørdag. Det er ikke riktig, som opdretterne sier, at det er radikale dyrevernsorganisasjoner som nærmest opptrer som geriljasoldater og fabrikkerer «bevis». Hadde det bare vært så vel !!!!!!!!! Målinger viser, at 81 % av den norske befolkningen er imot pelsdyroppdrett. Sår eller ei, dyrene står som fanger i bittesmå bur, de har netting under føttene også, som skjærer i potene. De kan aldri hvile, men maser maniske og ulykkelige rundt og rundt i burene. (Tenk at akkurat nå, lider de i burene) Mange land har forbud mot oppdrett, England, nederland, Sveits har sogar ALDRI tillatt det og Sverige og Danmark har sterke restriksjoner. DUMME, DUMME NORGE!!!! 40 millioner går fra statsbudsjettet til 350 oppdrettere. Det er en ørliten og ubetydelig og UMORLALSK næring. Ikke om jeg vil gi av MINE skattepenger til plageriet! NÅ MÅ DET BLI SLUTT!!!!
Fakkeltogert går fra Youngstorget lørdag 13 november. Oppmøte ca 17.30.
Unni