unnilindell.no

SÅRBARHET OG OPPVEKST UTEN MØDRE !

Publisert den 25.01.2011 i Uncategorized

Søndag 30 januar er det min tur til å være med i programserien «Hvem tror du at du er» på NRK.

Programmet mitt ble spilt inn i april i fjor og «reisen tilbake i tid» ble veldig spesiell for meg.

På bildet er jeg 4 år og sitter sammen med min far ved peisen i en liten hytte vi hadde leid. Lillesøster Tone var 1 år og min mor var 31 år. I programmet ville jeg sjekke ut hvorfor det var tabu å snakke om fars oppvekst. Hva skjedde egentlig? Hvorfor forlot min farmor ham og leverte ham til sin far Carl Wilhelm Theodor Lindell da han var bare ti måneder?

Hvorfor slet min far med tungsinn så ofte? Hvordan preget min oldefar min far?

Min oldefar Carl hadde mange politiske verv fra 1915, til 1928, det året min far ble født. Hvorfor ble han frosset ut av Bærum Arbeiderparti akkurat det året? (Han er helt nederst på bildet) Min oldefar kom gående til fots fra Linkjøping i Sverige i 1895. Han slo seg ned som hjulmaker på Skui i Bærum og fikk 7 barn. Bærum var fattigslig på den tiden, langt på landet og harde kår. Jeg er stolt av å være «ekte» bærusjente, fra «gamledager», for å si det sånn. Hvorfor snakket aldri min oldefar om familien sin i Sverige? Hvorfor kom han til Norge? Hva skjedde egentlig?

Jeg fikk alle svarene jeg lurte på, mange vonde svar. Mennene i min familie har vært litt harde, litt røffe. Sårbarhet og ensomhet har fulgt i deres spor. Mødrene manglet, det er farlig.Barn er litt som prismekroner, av glass og kan knuse.

Min mor døde da jeg var 26, det var altfor tidlig. Men jeg hadde henne da mens hun var her. Det er jeg så glad for.  Hun var et nydelig menneske. Jeg savner henne. Min far døde også for 18 år siden. Det er litt tomt for familie på mine kanter. Glad jeg har mannen min og sønnene mine og svigerdøtrene mine og søsteren min og hennes familie.  Jeg har alltid drømt om «langbordsmiddager» med en uendelighet av onkler og tanter i alle fasonger, men sånn har det ikke vært hos oss. Da jeg var 36 var jeg min families overhode. Ingen var eldre enn meg. Rart!

Vi bygger familie nå, jeg skal jo bli farmor til sommeren. Det er fantastisk.Har dere tenkt på hvor mange familier som har «lokk» på historier. Så mange skjebner. Har dere tenkt på hvor viktige vi er alle sammen. Minnene om oss skal leve videre i andre, og generasjonene etter oss skal lete og finne ut ting om oss. Alle de små firkantene i slektstreet kan spores uendelig langt tilbake. Jeg vil takke NRK for at jeg fikk være med på denne reisen 150 år tilbake i tid. Jeg føler at jeg kjenner de menneskene jeg «traff». Jeg ble så glad i dem. Spesielt  i Tilda og Wilhelmina og Maja Lena. Det har vært helt fantstisk for meg. Jeg skjønner så mye mer nå og har fått en ro på alt som har vært.

Se på programmet på søndag da!

UNNI

107 kommentarer til “SÅRBARHET OG OPPVEKST UTEN MØDRE !”

  1. Ellen sier:

    Hei Unni!

    Jeg går nå i tiende klasse, og på skolen skriver vi for tiden særemne i norsk der vi skal skrive en oppgave om en forfatter på 6-12 sider. På dette særemnet skriver jeg en oppgave om deg, og i den sammenheng trenger jeg en del informasjon om det og livet ditt. Men siden det ikke ligger så mye ute på nett, lurte jeg på om du kanskje kunne skrive litt her på bloggen din? Da tenker jeg sånn om oppveksten din osv. Det hadde vært til utrolig stor hjelp om det hadde vært mulig! Håper du kan ta deg tid til det 🙂

    Er forresten en stor fan av bøkene dine!

    • Unni Lindell sier:

      Hei, hei.
      Jeg skal se når jeg rekker det. Men det finnes massevis av intervjuer om meg på nettet, hvor det står mye om dette og jeg kan ikke begynne å svare på særoppgavespørsmål på bloggen min skjønner du, for da får jeg ikke gjort noe annet. Men du kan jo se på programmet på søndag.

      Lykke til da.

      klem fra UNNI

  2. Hege Hjørnevik sier:

    Så spennende!

  3. Lisbeth K. Kvisten sier:

    Skal se programmet ja, Unni. Veldig interessant!

    Apropos det å legge lokk på ting i familien – jeg har nettopp avsluttet boka «Røtter» av Alex Haley. Den boken hadde ikke blitt til om ikke historien om Kunta Kinte hadde blitt gjenfortalt gjennom generasjonene.
    Hvorfor skal vi skamme oss over ting forfedrene våre har gjort? Såvidt meg bekjent er ingen feilfrie – og takk for det!

    Jeg er så heldig å ha en bestemor på 90 som er klar i topplokket, og jeg fryder meg når hun forteller mine barn de samme historiene om familien jeg hørte som liten.

    Å feie ting under teppet, som det så fint heter, er ingen løsning i det lange løp tror jeg. Det meste kommer for en dag uansett.

    Gleder meg til søndag 🙂

    Lisbeth.

  4. Marie Emmeline sier:

    Hei på deg Unni.
    Det må ha vært utrolig spennende å få være med i `Hvem tror du at du er`, og jeg gleder meg til å se programmet.

    Jeg har akkurat lest to av bøkene dine; Mørkemannen og Honningfellen. Jeg bøyer meg i støvet, det er de to beste bøkene jeg har lest hittil i mitt liv. Du skriver utrolig bra, og etter jeg leste bøkene dine ble jeg veldig nysgjerrig. Jeg ble sååå glad da jeg så du hadde din egen blogg!
    Jeg har nemlig søkt rundt på forskjellige intervjuer og biografier på nettet, men det er jo ikke alt man kan stole på. Jeg lurte bare på en liten ting; studerte du på Blindern for å bli adjunkt? Og droppet du ut? Hadde vært veldig fint om du svarte, så jeg slipper å gå å tenke på det fremover, hehe.

    Håper du svar 🙂

    Mvh Marie

    • Unni Lindell sier:

      Å, så fine ord. Tuen takk!!!

      ja, jeg begynte på fransk, men ble gravid. (he, he, farlig å studere fransk, man får franske følelser så og si) Neida, men jeg ble gravid, var 20 år og droppet ut. Det er det beste jeg har gjort. Fikk en strålende nydelig sønn og ble forfatter i stedet.

      Klem UNNI

  5. Passani sier:

    Hei!
    Har forfatterprosjekt på skolen, og jeg valgte å skrive om deg. Hadde ikke hørt så mye om deg for et halvt år siden, men etter å ha stalket sidene dine , har jeg lært en hel masse om livet ditt, bøkene dine, og priser du har vunnet.

    Har lest noen av bøkene dine, og de er kjempe spennede! Har noen ganger det problemet at jeg ikke får med meg hva jeg leser, men det er bare når teksten er kjedelig, og det er ikke dine! En av bøkene leste jeg ut på en dag siden jeg ikke klarte å legge den fra meg + at jeg ikke kan vente til jeg får en ny bok i posten. Har blitt stor fan det siste halvåret.

    BTW Skal følge nøye med på søndag! 😀

  6. PhotoMyLife sier:

    Hei hei Unni! Til jul kjøpte jeg en bok; Nattsøsteren til min mor.. men siden jeg hadde norskprosjekt på skolen og skulle skrive om en norsk forfatter lånte jeg denne boken. Tenker det samme som Passani har skrivet over her; Jeg får ikke med meg hva jeg leser… Det gjør at jeg ikke har blitt så veldig glad i å lese, men følte jeg måtte prøve nå.. Jeg tok med meg boken på skolen i dag for å lese, og skulle tro jeg ikke visste annet enn å lese.. Du fanger oppmerksomheten min fullt i den boka! Det er den første boken jeg leser av deg og jeg kommer absolutt til å lese flere! Jeg holder på med s. 75 nå og gleder meg til å lese slutten! Jeg har aldri holdt i en bok som får meg så interessert som det du har gjort i dine om du skjønner hva jeg mener? Fantastisk bra! Snart skal jeg ut å kjøpe mer av ditt!! Hehe 🙂 Mye ros til deg Unni! (Var forresten litt vanskelig og finne stoff om deg, og er ikke sikker på om det rekker til 15 minutter, men har funnet ut at jeg heller kan legge til litt om Nattsøsteren som en slags bokrapport for det var så bra!!! ) Kos og klem 🙂

    • Unni sier:

      Jeg kan bare si at dette inspirerer meg til å fortsette med skrivingen. 15 minutter klarer du fint. Kjøp ukebladet HJemmet denne uka, der er det en fin artikkel.

      Klem UNNi

  7. Unni sier:

    HURRA, jeg har blitt tante til Trude Mostues lille Celine Felicia, som ble født tidlig i morges. Jeg er så stolt. Hun er SÅ SØT!!!!!!
    U

  8. Elizabeth sier:

    Hei unni:) Eg vett det blir litt mas med folk som har oppgaver om bøkene dine og om deg. Eg har som mange andre valgt og ha oppgave om ei bok så du har skreve, Rødhette. Har aldri likt og lesa i heile mitt liv, men denne boken e den eineste som har gitt meg lyst te å lesa. Har som oppgave å snakke om Morderens psykologiske fremstilling. Har du någen tips te kossen eg kan gå frem? Sette pris på svar:)
    Hilsen Elizabeth

  9. Unni sier:

    Men jeg kan ikke det, for da kommer det et RAS av hundrevis av skoleelever som vil spørre om ting.

    Beklager.

    Klem UNNI

  10. Lotte Degnes sier:

    Hei!
    Jeg skal huske å se på i morgen, håper jeg får litt informasjon om deg siden jeg har et norskprosjekt om deg 🙂 Men jeg har et spørsmål jeg ikke har funnet svaret på, for det står forskjellig overalt. Spørsmålet mitt er når boken nattsøsteren ble utgitt? 2002 eller 2003? Håper på svar!:)

    • Unni sier:

      Jeg har ikke boka her og husker ikke, men det står jo trykket inni boka når den utkom da, så du kan jo åpne den og se.
      U

  11. Belinda sier:

    Jeg gleder meg til å se programmet, Unni! Men om jeg skal være ærlig gruer jeg meg litt og. Boaen min gleder seg så fælt, nemlig. Hopper og spretter på skuldrene mine nå. Roper og fekter, klarer nesten ikke vente tror jeg. Han ELSKER historier om barn som mister mødrene sine. Det er favorittmaten. Det er festmat, tre stjerner i Guiden sier han. Gourmetmat uten sidestykke.

    For akkurat slik du beskrev i Dagbladet i dag, frykter jeg og så inderlig skrekkelig å dø fra de små barna mine, jeg frykter det jo som pesten selv. Mener livet nesten er barbari, siden slike ting faktisk HAR SKJEDD, KAN SKJE OG SKJER. Helt forferdelig med trylleshowene til Skjebnen, de bisarre trylleshowene hvor mammaer forsvinner under de hvite kledene også aldri får komme tilbake igjen. Det burde vært forbud mot slik trylling. ULOVLIG, er ordet.

    Men, i et forsøk på å berolige meg selv, tenker jeg at det er mer håndterbart for barn å miste foreldre i dag enn for femti og hundre år siden. Mer ressurser rundt omkring nå. Men så tenker jeg i neste sekund, med hjertet mitt, at det kanskje ikke er lettere likevel. Kanskje like ille. Eller kanskje verre, kanskje var det flere andre, myke, skrukkete kropper med hengepupper på i reserve rundt om før enn nå? Jeg vet ikke.

    Jeg vet bare at jeg er inderlig redd for å dø fra barna mine helt likevel. Skrekkslagen redd. Livredd jeg skal se båten med de hvite seilene en dag, se de blafrende likkledene på kort avstand eller lang avstand. Så sitter jeg da, sitter her i kroken, og stirrer og stirrer. Må ikke blunke, for da kommer han kanskje, da kommer han kanskje med de lydløse seilene sine. Leker gjemsel med meg, uten lyd. Finner meg på skjulestedet mitt, på skulestedet mitt, uten lyd. Haha, fanget, sier han, i det han tapper meg på skulderen. Fanget, for alltid.

    Men!!! Gratulerer med å bli tante da, Unni! Og ikke minst med å bli bestemor til sommeren! Superstas! Jeg er sikker på at mammaen din, og pappaen din, gleder seg sammen med deg fra rett der bak forhengene. Og sikkert tre andre fornøyelige kvinner og. Og sikkert mange flere, jeg tror de er mange nok til et helt langbord! Et fantastisk, forrykende langbord, hvor vonde minner for lengst er visket ut;-D

  12. Unni sier:

    Å, søte Belinda.Du suger nå til deg essensen på firestjerners vis. Rett inn i sentrum av hjertet. Huff, ja, det er tøffe greier å ha små barn. Så sårbart at det gjør vondt. Jeg tenker ofte sånn at i hverdagen lever vi med full bedøvelse, vi har det godt, men så ligger altså the real life på lur og venter på å ta seg en stor jafs med hoggtennene sine og plutselig virker ikke bedøvelsen mer og smerten er der. Boaen er grådig, har alltid kjeften åpen og venter på saftig mat. Skulle ha spent remmer rundt kjeften på den, kjøpt en stram munnkurv og knyttet hardt rundt snuten på den.
    La oss starte en Boa-hatkampanje!!!!!
    Klem UNNI

  13. Unni sier:

    Er flott å være tante til Trudes lille under, også blir jeg farmor til Lilleulv til sommeren. Aner meg at jeg blir ganske tussete! Er jo allerede dypt forelska.
    Om noe skjer kan du jo plassere barna dine her ( men det kommer ikke til å skje noe. Det er det som er så håpløst, det meste av det vi frykter skjer jo aldri, så kanskje man skulle ventet med sorgen til den virkelig er der. Litt slitsomt å sørge før noe har skjedd, i tillegg til etterpå, om du skjønner)
    Klem U

    • Hege Hjørnevik sier:

      Jeg er helt klart med på Boa-hatkampanje! Hva gjør man,da, egentlig?!! Spiller forresten ikke noen rolle! Jeg er med!

      • Unni Lindell sier:

        Fakkeltog hvor vi kan brenne Boaene på bål etterpå, kanskje? Barbere dem ned eller drukne dem i havet kanskje?
        Sende dem til SIbir eller til ørkenen i Sahara?
        Kanskje levere dem til statsministeren, he, he. Eller putte dem i fryseren !

        U

  14. chantal sier:

    gleder meg til å se 🙂

  15. Gleder meg til programmet i kveld!

    «Hvem tror du at du er»/»Who do you think you are» seriene har åpnet et spennende nytt univers. Det jeg skjønte etterhvert som jeg begynte å samle familiedata var at jeg trengte et sted å lagre denne informasjonen. Det er derfor jeg utviklet http://www.ValentinosMountain.com som ikke er en tradisjonell slektsside, men en database hvor man kan lagre minner om enkeltindivider og familie. Del den gjerne med meg.

    :- Lars

  16. jonas sier:

    Jeg gleder meg utrolig mye til å se programmet i kveld! 🙂 Har gledet meg lenge til å se deg på programmet!
    Jeg lurer også litt på hvor du får inspirasjonskildene dine til å lage bøkene dine, jeg skriver særoppgave på skolen om deg! Hadde vært hyggelig om du kunne svare på det 🙂

    Hilsen Jonas 🙂

  17. chantal sier:

    Wow, så fin du er! Ble helt rørt. Kjempe program, syntes jeg.

  18. Hege Hjørnevik sier:

    Fine Unni!!!
    Joda, vi skal sippe litt! Veldig spennende og veldig inspirerende! Takk!!! (Og jammen sippet jeg ikke med deg…Får noen kjente blikk fra mannen i sofaen som ler oppgitt av meg! Så ler vi av meg begge to!) Men vi syntes det var den mest spennende episoden til nå! Klemmepå!!!

    • Unni Lindell sier:

      Så fint å høre, for jeg tenkte at min episode var litt gørr. I forhold til de andres, der var det mer fine bygninger og mer slekt igjen, men, takk, takk.
      Klem U

      • Hege Hjørnevik sier:

        Det ante meg at du fryktet det…Men du tok feil! Du var fantastisk! (Spesielt der hvor de filmer deg på vei til flyet? Jeg syntes du tok deg spesielt godt ut der!!! LER! Jeg er fæl, jeg vet!) Herregud så fin du er! Det ante meg i Honningfellen, men nå vet jeg! Jeg skal jammen få med meg reprisen og sippe mer!!! Hele episoden fikk jo romansjanger over seg! UTEN TVIL DEN BESTE TIL NÅ!!!

  19. karianne sier:

    Har akkurat sett programmet om deg, jeg ble helt rørt! Har gledet meg lenge til å se den episoden, og ble ikke skuffet!
    Jeg må også si at du er favoritt forfatteren min, jeg elsker bøkene dine, de er de eneste jeg virkelig greier å leve meg inn i!

    Hilsen
    Karianne

  20. Lisbeth K. Kvisten sier:

    Sitter med rødkantede øyne etter å ha sett programmet om deg, Unni. Så mange skjebner, men så fantastisk at du plutselig fikk en kjempestor familie likevel. De så helt herlige ut!

    Må forresten også nevne at «Sukkerdøden» er «fortært» i forrykende tempo. Jeg bøyer meg i støvet. Du får det til gang på gang. Gleder meg allerede til neste bok om Cato og Marian 🙂

    Lisbeth

  21. Andreas sier:

    Hei Unni
    Så utrolig spennende og følge med på serien. Her fikk vi vite en hel mengde informasjon om familien Lindell- linkoping. Men jeg må si at det hele virket dystert om mørkt, i alle fall for din farfar. Carl Wilhelm Thedor Lindell som var kommunist, har akkurat hatt om den kalde krigen på skolen så detter var intressant. Dessuten visste jeg ikke at du hadde en søster. Jeg skjønner viss dette blir bok, vis jeg hadde opplevd det samme ville jeg definetivt skrevet en slektskrønike, apropo skriving. For en uke siden var jeg i avisa angående min egen skriving. Hvis du vil lese så ligger siden her: http://www.op.no/kultur/article5461975.ece

    • Unni Lindell sier:

      Å, Andreas, har vært inne og sett på avisinnlegget. nå ble jeg skikkelig rørt, tusen takk. Du er så suverent dyktig. Du må bare stå på som bare det. Jeg VET t du vil lykkes.

      Klem fra UNNI

  22. Dag Øgle sier:

    Kjære Unni!

    Du er et flott menneske, og jeg gråt med deg da jeg så innslaget på NRK i dag om din bakgrunn og din families oppvekstvilkår. Så trist, men likevel med en lykkelig slutt.

    Nå skal jeg også begynne å lese bøkene dine!

    Ønsker deg alt godt for fremtiden!

    Hilsen en som beundrer deg,
    Dag

  23. Marie Nyheim sier:

    Takk for at vi fikk bli med deg på den spennende reisen tilbake til røttene.
    Rørende

  24. Ina Kristiansen sier:

    Hei Unni!

    pappa fortalte meg at du hadde sent julekort hvor du også fortalte om at du var med i programmet.

    Det var veldig spennende og se hvor noe av familien min kommer ifra.

    Noe av den slekten tilhører jo meg også. jeg la mærke til de viste endel av familie treet et par ganger. er det noe du eventuelt har liggende og kunne sendt meg?

    Mvh Ina

    • Unni Lindell sier:

      Hei Ina Anette.
      Det var lenge siden. Håper du har det fint. Husker deg kjempegodt fra du var liten. Ja, selvsagt, det kan jeg forsøke å få tak i hos NRK.
      Enten kan pappa sende meg mobilnummeret ditt, eller du kan gi meg e-posten din her.

      Klem fra Unni

  25. Odd Vidar Ingebrigtsen sier:

    Tusen takk for programmet, «Kvem tror du at du er»
    For meg fremstår du som et fint menneske med en stor sjel og et ømt hjerte.
    Jeg driver med slektsforskning selv. Er medlem av DIS Norge, avd. Heimdal. Jeg er 60 år og pensjonert. Derfor har jeg tid til å gå tilbake i slekta. PÅ farsiden stammer jeg fra Wyllem Coucheron og sønnen Anthony Coucheron- De kom fra Frankrike via Nederland. De var høyadelige. Jeg har familievåpenet ders. Både W. Coucheron og A. Coucheron var generalkvartermester i Norge og var sjef for alle festninbgsverk i Norge.
    W. Coucheron planla og tegnet Trondheim, men Cicignon fikk æren av det fordi han undertregnet Apptiasjonsbrevet til kongen av Danmark. Det var valig i den tiden at bare en underskrev brevene til kongen.
    Jeg er født på Senja/Gryllefjord, men bor i Trondheim/Heimdal
    Jeg skal lese dine bøker. Gleder meg stort. Jeg tror jeg finner mye av deg i dine bøker.
    Ha en strålende fremtid som forfatter og som menneske.
    Varm hilsen fra Odd Vidar.

  26. Belinda sier:

    Fineste Unni. Som Hege sier, du er så FIN!

    Og det var en fin historie, om enn så uendelig trist. Jeg ble sittende igjen på slutten å håpe at Carl og Thilda fikk noen gode barndomsår hos sin far og stemor, at de ikke ble satt på siden i familien som uffeslige ekstrabarn. Jeg fikk dessverre den følelsen, spesielt siden Carl skiftet etternavn og dro og alt. Jeg håper jeg tar feil! Du har jo bildet av Maja-Lena og Carl, det var for lite til å kunne tydes på skjermen, men jeg håper du kan lese fra bildet at de hadde en fin kontakt. Øyne lyver jo sjelden.

    ÅH, det er jammen helende for så mange at du finnes og at du deler så mye av deg selv. TUSEN TAKK!! Jeg tenker at det er så flott at de skjebnesvangre livene til Thilda og Carl og Leif og Wilhelmina og Maja-Lena ikke har vært forgjeves men at de ledet frem til dere og til deg, og til deg som har nådd ut til og hjulpet så mange, gjennom bøkene dine og alt. Og slik har jo de triste skjebnene blitt til noe ekstra fint, til noe ganske så fantastisk.

    Og anti-Boa kampanje: Supert strålende! Vi får gi Boaene en sjanse først da, får gi de en sjanse til å ta til fornuft og skjerpe seg, ikke være så fæle. Jeg er i hvert fall glad i min og vet du, han er jo så kjærlig når han er snill, er slik som med slemme ektemenn, man håper jo hver dag at de bare skal skjerpe seg litt. Men så hvis ikke, hvis ikke snart, er det frem med munnkurver og tvangstrøyer og revesakser og det som verre er. Jeg tror Boaen min ville sett YNKELIG ut i munnkurv og tvangstrøye!! Med den svære, stygge kjeften kneblet og den strittende, stikkende pelsen pent brettet innunder den stramme kragen.

    • Hege Hjørnevik sier:

      Fiiiine Belinda og!!! Jeg må innrømme at jeg var redd for å bli skuffet over Unni, liksom. At jeg hadde felvurdert eller noe…(Min boa er litt sånn…)Men så har jeg jo vurdert henne akkurat slik som hun fremstår! Jo, jeg ble bare såååå glad… (Ekstra morsomt synes jeg det er når sånne seriøse historikere og sånt ikke helt vet hva de skal gjøre når de treffer et følelsesmenneske som tar til tårerne.LER! Hun er herlig!)
      Ha en fantastisk flott dag! Nå kommer snart våren…Gleder meg!!! Men når den er her er jeg ikke fullt så fornøyd pga. de kåte trærne som sprer rundt seg med arvestoffet sitt…Men foreløpig gleder jeg meg! Klemmepå!

    • Unni Lindell sier:

      He, he, ja Boaen din hadde sett forjævlig ut i tvangstrøye, ser de overreaksede øynene hans for meg, men samtidig du kan true ham med det. Hvis ikke…osv. Han har nok flere personligter, kan nok lunke deg litt når du fryser også. Det er det som er så fint med Boaer, at de faktisk tilfører ørlite varme og liksom skal være der. Men du kan jo bygge et hundehus til ham, så kan han settes ut i kulda, i lenke om han blir for vrang, ikke sant?
      Du, Thilda og Carl hadde det nok ikke så bra i Linkjøping. Ingen av familien i Sverige hadde noensinne hørt om Thilda, hun ble nok skjøvet på dør i 12 årsalderen, men det var ikke Mja Lenas skyld, men Carl Johan Larsson (gruvearbeiderfaren). Det kom ikke med i programmet, men han var nok en heftig småvoldelig fyr, som banket datteren Augusta gul og blå da hun var 7 år, fordi hun uten å mene det satte seg på en kasse med kaniner og klemte ihjel to av dem. Ester, den gamle damen jeg fikk bildet av, er datteren til Augusta og således min farmors kusine. Bildet er nydelig, Maja Lena var nok en skjønn person, det synes på bildet. Carls første halvbror het Axel Fredrik (etter ham kom det 6 jenter)(Min sønn heter Fredrik, rart) og det var kun de to som tok navnet Lindell. jeg har mange brev fra Axel Fredrik til Carl.
      Thilda døde i 1917 og først i 1918 ble hennes sønn i USA ( som da var over 40 år) far, så hun visste aldri at hun ble farmor. Jeg har så god feeling på Thilda. Synes så synd på henne. Det bir roman om henne.

      Takk for at du, Belinda skjønte alt i programmet, rart, men du er så TILKOBLA !! Intuisjonen din er unik. Den skal du bruke, jenta mi !!!!!!

      Varm klem UNNI

  27. Cecilie sier:

    Så programmet i går og det var fantastisk spennende. Familie er noe av det kjæreste vi har og det er sårbart uansett. Historie er historie og kan fortelles mange mange mange ganger. spennede , vær stolt av de vi kommer fra og hvem vi er.

    flotters.

    ha en fin fin dag UNNI

  28. Belinda sier:

    Og fineste Hege, som sier så mye flott!:D Og ja, det er jo det som er så fantastisk med Unni, ekte i hele seg, både her og der!

    Og folk som ikke vet hva de skal gjøre når andre griner… det er jo nesten et fenomen her i Norge. Som om tårekinn var store UFO’er man ikke aner hva man skal gjøre med. Synes nesten det blir galgenhumoristisk festelig, tragisk rart, at man her kan sitte og grine et eller annet sted uten at folk rundt liksom vil legge merke til det. Snakk om å ikke ville snakke om den store elefanten i rommet, liksom. Oh my!

    Ble nysgjerrig på boaen din Hege, hei på han. Er han snill eller slem? Rufsete eller tufsete, myk og varm eller hard og kald?:) Kanskje vi skal ha gymtime med Boaene våre i dag, slenge dem veggimellom til de brøler litt lavere???;D

    • Hege Hjørnevik sier:

      Boaen min er representert i et ALLE-begrep som jeg fikk plantet i den psykologiske utviklingen på et særdeles ugunstig tidspunkt! Av andres frykt for å skille seg ut og mindreverdighetskompleks…Men den skal opp i røyk! Må bare bruke den for det den er verdt først…Det viktigste er å identifisere den…og så Vips! He,he…Hjelper å komme litt opp i tredve årene! Tror den speiler seg i slike som ikke vil snakke om elefanten i rommet til tider…og da er det ikke alltid like lett å sette munnkurven på! Men det går bra! Jeg er en skikkelig god dyretemmer,ser du!

    • Unni Lindell sier:

      Jeg blir med på boatrim. Gymtime dere, hvor vi strekker dem og henger dem i ribbeveggen. La oss bytte Boaer også, jeg vil ha en gul, min er gråsort, en gørrkjedelig farge.

      Ja, rart med gråting. Regissøren Hans Petter Moland er mest kjent for at han gråt ørlite på en presseknferanse, filmene hans kommer liksom i annen rekke. Rart!
      UNNI

    • Unni Lindell sier:

      Jeg ønsker meg en fransk Boa, som sier bonjour Madame. Og jeg svarer Adieu.
      UNNI

  29. Belinda sier:

    Åh, en sånnen boa som brøler VÆR GRÅ MUS? Det liker min og å rope. IKKE SKILL DEG UT! Det er jo urnorske Boaer det, slike Norge har oppfostret i så altfor mange år! De burde jo nesten fått en plass i Våpenskjoldet, som nasjonaldyret vårt.

    Men så ja, bort skal de snart!! Og helt enig, vi får utnytte de først, utnytte de for alt de er verdt. Vri de, skvise hver eneste dråpe utav de, også hakke de slunkne restene opp i småbiter. Vi kan sylte de. Som gresskar. Vi kan selge de på glass. Små søte Norgesglass med rødrutete lokk på. Vær så god tilbake, kan vi si.

    Også fint at du er en god dyretemmer. Det er jo det som er det viktigste som finnes! Man kan jo ha en hel hurv av Boaer, så lenge man har dressur på de, så lenge man bestemmer over de og ikke de over seg. Da blir de jo pynt, en flott hærskare, da blir de en ressurs! Da blir vi sterkere enn sterkest!!

    • Unni Lindell sier:

      Knskje vi kan begynne Boafabrikk. Skjære dem opp i småbiter og selge dem i fine esker, som konfekt. Delikatesseboa med likørfyll. Selge dem dyrt og bli rike.
      BoaFactory A/S norway.
      Why not?

      U

  30. Belinda sier:

    Jeg tror jeg har funnet den ultimate drapsmetoden! Vi kan snakke de i filler! De tåler jo ikke ord om seg selv, min gjør i hvert fall ikke. Under den fæle pelsen er huden tynn, som en semipermabel membran, som en glad-pack film bombet med hagleregn. Ordene renner gjennom uten stans, som salt, trenger inn gjennom porene. Drar ut vannet av Boaene, drar ut livsvæsken av de, som blodsaft som renner ut. Ord må til. Ordene dreper boaene. Og hva blir så igjen? En tørr, knusken, dvask rest av det flotte dyret. Som et slangeskinn som ikke kan brøle, bare lage knusktørre lyder i halsen. Som en mumie som ikke kan slå mer. Som en inntørket psykopat, som har fått kols av all røykingen og ikke kan brøle mer. Som en gresskarkropp vi så kan sylte og selge som edelt stoff.

    Norge, vi må begynne å snakke om Boaene våre!! Snakke om elefantene i rommet, snakke om de svære dyrene som henger der om halsene våre. Da krymper de nemlig, da forsvinner de nemlig!

  31. Hege Hjørnevik sier:

    SKAMLØST ÆRLIG!!!! WIII! EG E MED!!! Og så kan vi være skikkelig barnslige så den står der med sekundærskammen sin og fortviler etterhvert som den råtner i seg selv… Ler høyt og skingrende…

    Likte Norgesglassene…Jeg har bare en boa igjen, men så er der disse huggormene som sniker seg rundt overalt… Dem er verre å temme, liksom…Men jobber med å finne de rette sjøstøvlene…Ha en fantastisk dag, ALLE SAMMEN! Med sorger og gleder og husk, Sannheten kan redigeres og likevel finner et viktig budskap veien frem… Spesielt takk til dere som skriver litteratur som gjør at NOEN ser elefantene i rommet og våger å peke på dem og; Se, en elefant!!! LER!

    • Unni Lindell sier:

      He, he. Hege, din humor er rå og lekker! Boaer er ingenting mot elefanter. Hvorfor ikke importere noen, de vil overgå Boaene fullstendig og kan brukes på sirkus. Men jeg hater elefanter på sirkus, så hvorfor ikke heller lage forestilling med Boaene. La dem turne i trapesene, så kan vi jo klappe så høyt at de faller ned av forskrekkelse.
      Klem UNNI

      • Hege Hjørnevik sier:

        Ja, ros og applaus vil trolig gjøre underverker på dem!!! Spesielt hos din franske… Kanskje er vi heldige og den glemmer seg selv litt og gjør helt unevnelige ting og så kan vi rose den for det! TENK!!! Da hadde den gått ut av sitt trange skinn, gitt! LER IGJEN! Uff, den er til tider noe vulgær den derre latteren…Men pytt sann… Ingen tok vel skade av dette, her, vel..Andre enn eventuelt en huggorm eller to… Klemmepå!

  32. Belinda sier:

    Hehe, fantastisk, dere! For noen fortreffelige idéer!

    Støvler på, jeg liker! Så kaster vi Boaene ned på gulvet og tråkker i vei, helt ubehøvlet. Da kan de bite så mye de vil, da kan de tygge ivei med de stygge kjeftene sine uten at vi merker noe som helst. HAH!

    Og sirkus er jo en fantastisk idé. Vi kan lage sirkus i Nord-Norge, rett ved tørkestedet, veldig praktisk. Boaer HATER jo frisk luft og sol og natur. Vi kan bygge oss en tribune og slepe med oss bøttevis med vin. Litt champagne og, det må til. Dette skal FEIRES! Også kan vi sitte der på tribunen, sitte der og se på stakkarene mens de kjemper for livets rett. Vi kan lage en konkurranse for de, der alle dør uansett. Være like lurete som de selv er. HAHA! Ser de for meg, der de puster og peser i den friske luften, karrer seg rundt med sugerørpusting og hvinende lyder. Og kjemper mot de fine, drepende solstrålene, som de trollene de er, forsøker å gjemme seg unna før de blir steinharde og knudrete. Og snur seg i frådende redsel mot synet av den flotte naturen, gjemmer øynene og skutter seg og HATER, mens de sloss og biter og kaver også faller utmattede om. Dette blir bra! Colosseum på norsk vis!

    Og latteren din er fantastisk, Hege, vulgær eller ikke! I jobben min «levde» jeg med fiskere og forskere, tror humoren min er på topp ti på vulgærhet:D Og det er jeg stolt av!! Hahaha. Humor er FANTASTISK og den største Boadreperen av de alle!!

    • Unni Lindell sier:

      Ja, vi tar forestillingene ( for det blir mange) i Nord Norge ved tørkestasjonen. Tyrefektning er også en mulighet.
      U

      • Hege Hjørnevik sier:

        Jeg er klar for vin,øl,champagne(drit i nye rettskrivingsregler! Franske navn er best på fransk..MMM…Fransk er veldig bra!! Ler igjen!)i nord, speiselt når lyset er tilbake…Kanskje myggen kan suge livdriten av dem også?!!! Og blir vi for fulle, ja så blir vi vel det da…OG SÅ DA!? Vi kaller det Anatomistudier og forskning… Går sikkert som en drøm, det, damer! Ler enda høyere enn jeg har gjort her før og slipper nesten Dragen min løs…He,he…Men den er det nok ikke alle forunt å se, så dessverre damer…Dragen er fortsatt min! Til sommeren…Når vi løper nakne…Ler! Dette blir nok litt av en forestilling! Kan føle det på meg!

        • Belinda sier:

          hehe, FANTASTISK, Hege! Ja, la myggen, som i de svære, flerrende sugebeistene i Nord-Norge ta Boaene våre! Da kan de få kjenne hvordan det er å bli gnafset på! Så kan vi sitte på trygg avstand, gjerne med et søtt lite bål og litt myggspray, veldig gjerne med Anne B. Ragde og, tror hun har glitrende humor hun og også røyker hun jo, noe myggen ikke liker, også kan vi se på at beistene blir spist i FILLER.

          Så han heter Dragen! For et fortreffelig navn! Som en svigermor fra helvete, kanskje? hehe.

          Og studier og forskning er jo en helt fortreffelig betegnelse. Det er jo det vi skal. Forskning for viderekomne. Jeg står klar med forskerbrillene mine til å suse oppover til årets råeste fest. Festivalstudier. Studiefestival. Vi skal studere Boaene sønder og sammen skal vi, plukke dem fra hverandre, se på hver bit med halvinteresserte ølbriller og så kaste de på sjøen. Vi kan sitte nakne på bryggekanten, skrelle de som reker, litt sånn Haha, se på han da, se så TEIT han ser ut her, som å le av den bittelille tissefanten til en svær psykopat, også kaster vi bitene av de på sjøen og ser de aldri igjen. Til bunn med de. Blums!

          • Unni Lindell sier:

            He, he, jenter. Vi søker forskningsmidler, får sikkert et par millioner, så kan vi ta fri fra alt annet og danne et forskningteam. I pausene bader vi nakne fra brygger både her og der.
            Anne B skriver dessverre.

            Klem U

          • Hege Hjørnevik sier:

            He,he!Dragen er ikke en boa, heldigvis, men min indre kraft som gjør at vi sammen temmer den! Noen har løver, andre tigre, jeg, jeg har Dragen min! men nå for tiden hviler den etter mange års harde kamp! Det unner jeg den;-)

          • Hege Hjørnevik sier:

            Unni1 Du glitrer med dine fantastiske ideer! Noen mill kan jo gjøre at det blir ei heidundranes fest!!! Ler så det gjaller i berg og fjell!!!

          • Hege Hjørnevik sier:

            Jeg velger at min boa herved heter Gretel! Sånn. Der er den ute av skapet! Gretel, heter hun!

  33. Ferdinanda sier:

    Hei!
    Jeg har akkurat sett reprisen av «Hvem tror du at du er». Jeg hadde gledet meg til episoden med deg, men igår fikk jeg ikke sett den. Takk og pris var det reprise idag! 🙂
    Det var så flott! Så trist, allikevel fint… Det må være godt å få noen knagger å henge «ting» på! Jeg har selv drevet litt med slektsgransking. Jeg begynte med slekta til min eksmann, siden han bor på en slektsgård, og var «enkel» å finne slekta til bakover. Det er jo mine barns slekt også. Jeg har funnet navn, datoer, bosteder – helt tilbake til 1700-tallet. De var stedfaste..
    Føler at det er vanskeligere med min egen familie. De var ikke bønder, og fra Oslo noen ledd bakover. Men jeg skal fortsette å lete! Leter også på sida til min kjære.
    Det jeg savner litt når jeg leter, er å få litt opplevelse av hvordan livet var for disse menneskene. Det blir som sagt bare navn og datoer. Ingen historier. Jeg savner disse historiene! Hvem VAR forfedrene mine? Hvor kommer familietrekkene våre fra? Hvorfor er jeg som jeg er?
    Jeg er ikke misunnelig – jo litt 😉 – men jeg håper du vet at du er heldig som har fått vite så mye! 🙂
    Og håper ikke minst at du skriver ned historiene! Om ikke ungene våre er så interressert i historiene nå, så syns jeg det er så viktig for de som kommer etter oss!
    Jeg håper virkelig du skriver en bok om dette! Med Thilda som hovedperson? Jeg kjenner at jeg alt gleder meg til den! Men jeg kan også tenke meg at det blir en vanskelig bok å skrive, selv om du «ser» historien for deg. Mye følelser… Men følelser er bra! Du vokste enda mer i mine øyne, ved at du reagerte som du gjorde! Jeg savner følelser nå, men det er en annen historie… Men jeg merker at uten følelser blir kreativiteten borte. 🙁 Jeg har hatt (har) så mange historier (både fiktive og egenopplevde) inni meg, men har ikke ork eller konsentrasjon nok til å få skrevet dem ned.(Har vel en Boa jeg kunne tenkt meg å bli kvitt, jeg også!)Men jeg lever i håpet om bedre tider! Og blir i mellomtiden inspirert av andre gode forfattere – som deg!
    Takk! 🙂

    • Unni Lindell sier:

      Så du har også en Boa, Fernandia. Nå begynner jeg å tenke ball. Ballkjoler med Boaer damer, da får vi jo endelig brukt dem til noe. Vi kan pynte oss med dem.
      Men du skjønner du kn faktisk finne ut om følelser også ved slektsgranskning. Jeg fant mange brev, som fortalte mye om menneskene. Mye mer enn det som kom frem i programmet. Oldefar ble frosset ut av AP fordi han foreslo at ugifte grvide kvinner skulle få mer pengestøtte fra staten. Det var uhørt ! Ut med ham og rett inn i Norges kommunistiske parti. Jeg ble litt stolt av ham faktisk.
      Ja, det kommer bok om Thilda, garantert.
      Klem U

  34. chantal sier:

    Så spennende med slektsforskning! På http://www.geni.com kan man lage slektstre. Kjempespenndende! Vi har kommet helt tilbake til 1615-tallet.

    Gleder meg til bok om Thilda.

  35. Unni Lindell sier:

    Siden din Hege heter Gretel, heter min, Birger. Han er en jævla dust !!!

    Klem UNNI

  36. Hege Hjørnevik sier:

    Birger og Gretel sitter i et tre…. Ser alt du gjør og ler av DET! Og så skriker de og kjefter og sier; – Du er ikke sann!!! Ikke rart du sitter her alene når du er så jævla DUM!!!

    Sinne er å ønske å ta hevn eller agere mot hva andre har gjort mot en..Hatet er når en tenker at vi har det bedre uten! Hat er et strekt ord, men JEG HATER både Birger og Gretel… Sånn! Der strødde jeg nok litt salt på membranet under pelsen tenker jeg! Yo-hooo!

  37. Ivar sier:

    Veldig fint program! Rørende! Jeg har granska slekt i 17 år og opplever det samme som deg – livet er kort, det som skjedde for lenge siden blir veldig nært når vi «ser» de enkelte menneskene. Ikke rart oldefaren din var kommunist – men det var de både i Ap og i NKP på 1920-tallet

  38. Belinda sier:

    Velkommen ut av skapet til Gretel!, sier vi pent og fanger henne med lasso. Eller med en svær håv. Eller med et garn. Garn er fint, da kan hun vikle seg langt inni og henge seg helt fast, til bare små rester av lemmer og snute stikker ut, veldig ufarlige. Boaer i garn får smake på den klaustrofobien de selv gnurer og kjørner og baker og lager til oss hver dag. I hvert fall når vi så kommer med saltbøssen vår.

    OI, jeg tror vi blir flinke Boafangere snart. Kaste seg over og tvinge dem ned!

  39. Sarahmor sier:

    O boy o boy. Nå har jeg endelig sett Hvem tror du egentlig at du er-programmet (for en tittel?) og først da var det på tide å lese over 80 blogginnlegg… Her har det gått for seg, gitt! Mye girl power og girls mot boa. Hu hei! Stå på, livet er ingen frøkensport!

    Jeg hadde bare lyst til å dele et ferskt gullkorn fra sønn på seks: Mamma, kvinnedagen, er det den dagen i året kvinner tjener mer enn mennene?

  40. Torill Preber sier:

    Ble så rørt av programmet om ditt søk etter din slekt…Fasinerende program,og du er så sann og ekte…Takk for at du delte !!!

  41. Viggers sier:

    Hei
    Takk for et ærlig og oppriktig program. Jeg omtaler på min blogg Tid & rom bl.a. programmene i serien Hvem tror DU at du er? – parvis:
    http://tidogrom.blogspot.com/2011/01/bjarne-christians-slektsreiser.html og
    http://tidogrom.blogspot.com/2011/01/benedicte-maris-slektsreiser.html

    Min omtale av ditt program kommer om ca ei uke, sammen med omtalen av Kåre Willoch. Jeg har et spørsmål. Kan jeg bruke bildet av deg og din far ved peisen? Sjølsagt vil jeg henvise til ditt nettsted/blogg vedrørende opphavsretten.

    mvh Viggo Eide

  42. Bente sier:

    Tusen takk for alt du delte på programmet! Jeg ble veldig grepet og du er flott!

    Lykke til videre!

  43. Fan sier:

    Hei Unni!!
    Eg har søkt rundt om på nettet, men oplysningar om kor mange søsken du har er forskjellige over alt. So eg lure på kor mange søstre har du egentli? Håpa det ikkje er til bry.

  44. Undis Kallum sier:

    Hei!
    Så på programmet med deg sist søndag, og jeg ble veldig rørt over din opplevelse, og din sårhet kjenner jeg meg igjen i. Problemet med våre foreldres holdninger, var at ingenting skulle snakkes om. Jeg forsøkte også i min ungdom,særlig overfor min far,men kom ingen vei. Det meste av det jeg vet, fikk jeg vite etter hans død. Nå leter jeg etter slektninger i Østfold. Denne ikkefamilien i min farfars bakgrunn, har jeg funnet noen av i kirkebøkene. Det var stort. Så gjenstår å se om jeg finner noen levende. Lykke til videre. Undis

  45. Unni sier:

    Kjære deg, da håper jeg inderlig at du finner noen «levende». Ja, det er mye sumhet rundt følelser og hendeler i mange familier, men det gjør det ekstra spennede å finne ut ting. Lykke til, til deg. Jeg har nettopp sett Willochs program, men det ble litt for langt tilbake i tid til å kjenne på levende følelser kanskje. Jeg har fått mange henvendelser fra slektsforskere og nå ser det ut som om Thilda likevel har etterkommere i USA. det kan bli stort. Hennes ene sønn, som var alkoholiker, fikk tilslutt, da han var over førti år g Thilda var død, en sønn. Og så fikk han to til og mulgens en datter. er så spennende.
    Unni

  46. Anne Lene sier:

    Hei Unni.
    Fant deg ikke på Facebook – hadde lyst til å sende deg noen ord. Men så havnet jeg altså her.
    Har sett alle Hvem tror du at du er-programmene opp til nå. Må si at jeg synes den med deg rørte meg mest! Det var endel fra bl.a. dine unge år jeg kjente meg igjen i. Fra å være en storfamilie, til tidlig å være den eldste i familien (med min søster.) Turen din til Sverige var gripende. Å høre om dine forfedres liv der var jo helt hjerteskjærende, og vite hvordan svært mange slet for å overleve. Tror jeg gråt like mye som deg!
    Jeg har selv en svensk farfar, som jeg vet lite om. Han kom til Norge og jobbet, vil tro omtrent på den tiden som din oldefar. Min far sa han fortalte lite fra sin oppvekst, bortsett fra at det var strengt. Så jeg er litt nysgjerrig. Det jeg vet er at han en eller annen gang skiftet navn. (Derav mitt etternavn Palmén.) Skulle gjerne ha forsket litt på den siden selv. Innbiller meg at det ikke er så lett å finne ut om slekt i Sverige. (?)
    Det er forresten pussig at jeg ved hjelp av disse programmene fant ut at jeg har samme forfedre som Christian Ringnes. De gamle skjøtene fra 1400-tallet han fikk se på riksarkivet, var også min forfaders. Helt utrolig – og veldig artig.
    Vil til slutt få takke deg for at du stilte opp i dette programmet. Flott gjort.

    Lykke til med nye bøker. Forstod det som du fikk inspirasjon til nye bøker på denne «reisen» bakover i tid.
    (Misunner deg litt der. Har alltid drømt om å skrive bok, men kommer aldri lenger enn til kapittel 2 ;))
    Vennlig hilsen Anne Lene

    • Unni Lindell sier:

      Kjære Anne Lene.

      Så utrolig spennende det du forteller. Vet ikke om det er vanskeligere å finne ut noe i Sverige. Selv kommer jeg til å kjøre tilbake til linkjøping til sommeren, for å undersøke mer. om man har tid, kan man dra dit og oppsøke arkivene selv. Det er gøy og fott å se stedene de bodde også.

      LYKKE TIL OG TAKK FOR FINE ORD.
      UNNI

  47. Bodil Bjorhus Feste sier:

    Hei unni. Programmet om deg og din fam var veldig artig og spennede. Det var ikke lett og være barn og menneske i den tiden.Stakkars folk.Men som det er sagt tidligere , de hadde vært stolt av deg og det du har skrevet som forfatter.Er fan av deg og dine bøker. Dette med boa er også ett spennede tema. Dere er så flinke og skrive. Bodil.

  48. Ronja sier:

    Hei Unni 🙂
    Tror du at du kan skrive litt om hvordan du hadde det på skolen?
    var du et mobbeoffer? mobber? populær? usynelig? osv..¨
    Jeg skriver en oppgave om deg og hadde blitt så glad om du kunne svart eller sendt meg en epost om det 🙂

    mvh
    Superfan Ronja

    http://www.ronjal0ve.blogg.no 🙂

  49. cathrine sier:

    hei hei, jeg har et lite problem !
    jeg har en skole oppgave og har valgt deg, men jeg finner ikke så mye om de punktene jeg skal ha ! kanskje du ville ha hjulpet meg, jeg skal ha fremføring til tirsdagen ! Setter veldig stor pris på litt hjelp !!
    – en jente i nød

  50. Tone sier:

    Hei Unni. Har ofte tenkt på både deg og Anne B. Dere skriver jo godt begge to. Har hatt en ide lenge. En ide som er meget aktuell nå for tiden. Det går på livet til et barnehjemsbarn på 70-80 tallet. Hadde vært stort om man kunne skrevet om noe slikt. Er selv et barnehjemsbarn. Fått erstattning for alle kommunens fadeser. Men penger tar ikke bort sårene. Oppholdet har ødelagt mye for meg.

  51. Unni Lindell sier:

    Kjære Tone.

    Det skjønner jeg godt. Slike sår vil være der hele livet. Jeg er så glad for sånne innlegg som dette, for de viser at denne bloggen ikke bare er fjortistullball, slik som jeg fikk slengt i fleisen av et jantemenneske forleden.

    Takk for at du skrev dette.

    Klem fra UNNi

Legg igjen en kommentar

Unni Lindell, født 3.4.1957, er en av Norges mestselgende forfattere. Hun er ikke minst kjent for sine kriminalromaner med førstebetjent Cato Isaksen i hovedrollen. Men hun har også skrevet dikt, noveller og bøker for barn og ungdom. Lindell er prisbelønnet både for sin voksen- og ungdomslitteratur, og bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. (mer)