unnilindell.no

3 Plass på bestselgerlista i Nederland !

I Nederland ligger nå Sukkerdøden på 3 plass på bestselgerlista. Det er fantastisk gøy !!

Jeg er skikkelig på skrivern igjen. det surrer og går i hjernen døgnet rundt nesten.

Nifse Nella skal nemlig reise til USA i denne boken og jeg må bli med henne og Pinneus dit. Nå MÅ jeg skrive minst 1000 ord om dagen.( det er ingenting mot krimskriving, da er det minimum 2000) Jeg er min egen strenge sjef, som ikke tillater slendrian. Gruer meg litt, det er SÅ mye jobb!!!! Men, men, jeg har jo valgt dette yrket selv, så ! Og jeg vil jo ikke bytte da, selv om jeg av og til kunne ønsket meg en normal jobb, hva nå det er?

Det beste med å være forfatter er at jeg kan bestemme min egen abeidstid. Det betyr at jeg ALLTID jobber. (he, he)

Klem Unni

Publisert den 31.01.2011 i Uncategorized | 72 kommentarer

SÅRBARHET OG OPPVEKST UTEN MØDRE !

Søndag 30 januar er det min tur til å være med i programserien «Hvem tror du at du er» på NRK.

Programmet mitt ble spilt inn i april i fjor og «reisen tilbake i tid» ble veldig spesiell for meg.

På bildet er jeg 4 år og sitter sammen med min far ved peisen i en liten hytte vi hadde leid. Lillesøster Tone var 1 år og min mor var 31 år. I programmet ville jeg sjekke ut hvorfor det var tabu å snakke om fars oppvekst. Hva skjedde egentlig? Hvorfor forlot min farmor ham og leverte ham til sin far Carl Wilhelm Theodor Lindell da han var bare ti måneder?

Hvorfor slet min far med tungsinn så ofte? Hvordan preget min oldefar min far?

Min oldefar Carl hadde mange politiske verv fra 1915, til 1928, det året min far ble født. Hvorfor ble han frosset ut av Bærum Arbeiderparti akkurat det året? (Han er helt nederst på bildet) Min oldefar kom gående til fots fra Linkjøping i Sverige i 1895. Han slo seg ned som hjulmaker på Skui i Bærum og fikk 7 barn. Bærum var fattigslig på den tiden, langt på landet og harde kår. Jeg er stolt av å være «ekte» bærusjente, fra «gamledager», for å si det sånn. Hvorfor snakket aldri min oldefar om familien sin i Sverige? Hvorfor kom han til Norge? Hva skjedde egentlig?

Jeg fikk alle svarene jeg lurte på, mange vonde svar. Mennene i min familie har vært litt harde, litt røffe. Sårbarhet og ensomhet har fulgt i deres spor. Mødrene manglet, det er farlig.Barn er litt som prismekroner, av glass og kan knuse.

Min mor døde da jeg var 26, det var altfor tidlig. Men jeg hadde henne da mens hun var her. Det er jeg så glad for.  Hun var et nydelig menneske. Jeg savner henne. Min far døde også for 18 år siden. Det er litt tomt for familie på mine kanter. Glad jeg har mannen min og sønnene mine og svigerdøtrene mine og søsteren min og hennes familie.  Jeg har alltid drømt om «langbordsmiddager» med en uendelighet av onkler og tanter i alle fasonger, men sånn har det ikke vært hos oss. Da jeg var 36 var jeg min families overhode. Ingen var eldre enn meg. Rart!

Vi bygger familie nå, jeg skal jo bli farmor til sommeren. Det er fantastisk.Har dere tenkt på hvor mange familier som har «lokk» på historier. Så mange skjebner. Har dere tenkt på hvor viktige vi er alle sammen. Minnene om oss skal leve videre i andre, og generasjonene etter oss skal lete og finne ut ting om oss. Alle de små firkantene i slektstreet kan spores uendelig langt tilbake. Jeg vil takke NRK for at jeg fikk være med på denne reisen 150 år tilbake i tid. Jeg føler at jeg kjenner de menneskene jeg «traff». Jeg ble så glad i dem. Spesielt  i Tilda og Wilhelmina og Maja Lena. Det har vært helt fantstisk for meg. Jeg skjønner så mye mer nå og har fått en ro på alt som har vært.

Se på programmet på søndag da!

UNNI

Publisert den 25.01.2011 i Uncategorized | 107 kommentarer

SLIPP MARIA AMELIE FRI !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Ikke alle som kommer tilNorge er en ressurs, Maria Amelie ER det !!!! Politisk korrekthet og statuering av eksempel må ikke få ødelegge for denne unge kvinnen og hennes lysende fremtid i Norge. Så lenge norsk snillisme lar Mullah Krekar bli,(ja, da…jeg vet at det ikke kan sammenlignes, men det blåser jeg i !) er fengslingen av Amelie et hån mot oss alle og vår fornuft. Lover og regler  er selvsagt til for å holdes, men regler og løfter brytes daglig fra politisk hold i Norge. Dette er en person som har stått på på en enestående måte, la oss tørre å si at det er så positivt at ja, vi belønner henne med opphold. Hun var et barn da hun kom, hun har stått på som f ! La henne få bli !

OPPRØRT UNNI

Publisert den 13.01.2011 i Uncategorized | 99 kommentarer

Rådyr, svensk journalist og kjære Knut Olsen!

Jeg er så lei meg for at Knut Olsen er død. I «Nattsøsteren» er han med med fullt navn, for Cato Isaksen blir intervjuet på Dagsrevyen. Jeg fikk et brev fra Knut Olsen etter det, der han sa at han syntes det var gøy. Tror ALLE i Norge er lei seg. Han var liksom en vi «kjente». Jeg syntes han var så kjekk også. Sikkert dumt å si, men jeg mener det.

Akkurat nå har jeg tre rådyr i hagen. De er så nydelige at jeg får helt vondt av å se på dem. De gnafser i seg av buskene mine og det er de hjertelig velkomne til, selv om det blir skader i hagen. So what!

Leste i Budstikka om et rådyr som ble drept av en løs hund for noen dager siden. Det sto at dyret skrek av smerte i flere minutter mens hunden bet og bet og rev av den store stykker.  Jeg klarer IKKE løse hunder. I Bærum er det båndtvang hele året. Det er hjerterått når noen (få heldigvis) hundeeiere ikke tar hensyn.

Heldigvis er de fleste «ordentlige og oppegående». Eierne altså,  hundene følger jo bare instinktene sine.

Håper rådyrene går snart, for jeg vil at de skal komme seg inn i skogen og ikke gå rundt her hvor det er mange hus.

I dag har jeg vært i «utlandet» (skriveleiligheten min i Oslo) og hatt besøk av journalist fra Stockholm. Hun var et helt fantastisk hyggelig og vakkert menneske. Tror samtalen vår ble et fint intervju. Vi har drukket vin og spist og kost oss under intervjuet. Snart skal jeg nemlig lansere Sukkerdøden i Sverige.

Men nå er jeg hjemme igjen hos mann og katt. Katten Knut sitter i vinduskarmen og kikker ut på rådyrene og sender meg fortvilte sideblikk, som om han sier. Hva gjør «de» her, i min hage.

-De har lov, sier jeg.  De er «en av oss».

Han sukker og begynner å slikke seg på halsen. Typisk, han later som om alt er normalt. Men nå vil jeg at rådyrene skal løpe og gjemme seg. Også tenker jeg på Knut Olsens familie, for dem har verden «stoppet opp», og her står jeg i vinduet mitt og har det så bra. Livet er så sårbart og tynt.

KLEM UNNI

Publisert den 12.01.2011 i Uncategorized | 9 kommentarer

TRE STERKE DAMER! NELLA, TRUDE OG UNNI FØRDE

NIFSE NELLA                                                 UNNI FØRDE

Disse damene ruler. HURRA FOR NELLA !  I dag fikk «Nifse Nella og Jordbærgiften» terningkast 6 i VG !!! TOPP !!!! Det var veldig stas, spesielt nå som jeg straks skal begynne skrivingen av  bok nummer 5 om henne.

Også er det Trude(Mosues) marsvin som er et av 8 som «plutselig» ble født på rommet til et av barna hennes, he, he. Typisk Trude som har huset fullt av levende vesener. Det ene svinet fra mars hadde førdekrøller og jeg har jo også krøller, så vi ble raskt enige om fornavn og etternavn på det lille dyret. Om det er en hannhamster eller hunnhamster spiller ingen rolle. Den heter uansett UNNI FØRDE !!!

Vi var så godt igang med livsmottoer på forrige innlegg, la oss fortsette litt med det. Trude Dyrlege er en av mine nærmeste venninner og katten Knuts fastlege. Hun er det mest løsningsorienterte mennesket jeg kjenner. Trude og jeg har «mannesamtaler» hvor vi hisser hverandre makulint opp til å tørre å gå med albuene ut og mene og stå for og jobbe langsiktig. Herlige Trude, som yngler både dyr og barn. Snart blir hun 4 barnsmor. Hun er også enkattsmor, fiskemor og altså åttehamstermor. Det TYTER ut i hele huset hennes. Jeg elsker å være sammen med henne.

Så til det lille skrekkelige spøkelset, Nella og hennes  livsmottoer.

NOK ER IKKE NOK, NOK ER FAKTISK ALTFOR LITE !

IKKE SE, MEN BARE RØRE !

JEG VIL JEG VIL, JEG FÅR DET TIL !

YESSSSS, la oss stå på alle sammen, enten vi er hannhamstere, spøkelser eller mennesker. Kom gjerne med forslag til nye Nellamottoer som jeg kan bruke i neste bok.

KLEM
UNNI (FØRDE)

Publisert den 09.01.2011 i Uncategorized | 43 kommentarer

ENDELIG HVERDAG !

Endelig ble det hverdag igjen. I dag har jeg gjort masse sekretærarbeid og fått unna mye som har ventet. Også har jeg opprettet noen nye bokdokumenter, så da er jeg i gang igjen. Veldig deilig å ha satt noen «anslag».  Nå skal jeg vaske hus og rydde vekk alle kartongene med julepynt, og imorgen skal jeg gi et intervju og så begynner evalueringsmøtene med forlagene. Og det blir stas, for det gikk jo så bra. Samtidig vil jeg alltid forbedre meg og tenker at jeg må «ta meg i nakkeskinnet» neste gang. Men jeg kjenner en veldig glede ved å tenke på «bøkene» som nå ligger hemmelig og svalper i hjernen.

Det som er viktig, er å bruke tiden. Ikke utsette, men GJØRE !  Det er der min suksess ligger, at jeg faltisk gjennomfører ting. Det er derfor jeg allerede i dag jobber FULLTID, intet minutt å miste!!!!!

Har dere noen nyttårsforsetter? Hva tenker dere om tiden som forsvinner om man ikke «setter igang umiddelbart.»

Unni

Publisert den 03.01.2011 i Uncategorized | 85 kommentarer

Unni Lindell, født 3.4.1957, er en av Norges mestselgende forfattere. Hun er ikke minst kjent for sine kriminalromaner med førstebetjent Cato Isaksen i hovedrollen. Men hun har også skrevet dikt, noveller og bøker for barn og ungdom. Lindell er prisbelønnet både for sin voksen- og ungdomslitteratur, og bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. (mer)